<%@LANGUAGE="JAVASCRIPT" CODEPAGE="65001"%> Njål Sparbo - presseklipp

NY CD-UTGIVELSE:
NORSKE SANGER - II

 

 

 

PRESSEKLIPP

Om naturen (Ultimafestivalen/Den Norske Opera)
Komponist Henrik Hellstenius har i flere år lekt med overgangene mellom teater, konsert, opera og performance i sine Ørets teater-produksjoner, og det var mye nydelig å oppleve i Den Norske Operas scene 2 i helgen, med undertittel Om naturen.

De nær gremseløse og lglimrende sangerne - Silje Aker Johnsen og Njål Sparbo i tillegg til Motland - vekslet på sin side uanstrengt mellom ulike roller, stemmeleier og stiler, og alt i alt har Hellstenius skapt en flott collage: de musikalske kontrastne, mellom hans egne verk, sanger fra Franz Schuberts Winterreise og lydhørt improviserte strekk av ensemblet Dans Les Arbres, er effektfulle.
15.09.2015, Astrid Kvalbein - Aftenposten - LES HELE ARTIKKELEN

Norwegian's compositions showcased
Three musicians, each uniquely devoted to Grieg, shared their artistry and intimate understanding and interpretations of selections infrequently heard. Bass-baritone Njål Sparbo lived up to his billing as one of Norway’s most versatile singers. In collaboration with pianist Einar Røttingen, Sparbo sang 10 songs with texts by German poets such as Heine, Chamisso, and even Goethe, each gifted with musical imagery and poetry on par with the best of Schubert or Schumann, the giants of this genre. Grieg’s prodigious talent produced lieder even more finely meshed with the intent of the words thanks to his inclination toward straightforward, perhaps more natural or rustic, expression that some tag as the Norwegian folk influence.
As the singer, Sparbo brings a multi-faceted character’s voice and splendid diction, making each song a high-impact soliloquy extracted from a drama. This is not easy to do. His exceptionally flexible voice which touched with a wisp of lament in the Dereinst, gedanke mein (One day, o heart of mine) or a hearty laughing boast in Der Jäger (The hunter,) held a story far beyond the text.
January 12th 2015, by Gayle Williams, Herald-Tribune Sarasota - LES HELE ARTIKKELEN

Mektige Skapelsen
Publikum lot seg begeistre av solister, kor og orkester da Joseph Haydns monumentale oratorium «Skapelsen» ble framført søndag kveld. En nærmest fullsatt Tingelstad kirke fikk et mektig møte med det mange regner som Joseph Haydns store mesterverk. Solistene Kajsa Dahlbäck, Paul Kirby, Njål Sparbo, Innlandet Filharmoniske Orkester og prosjektkoret Schola Sancti Petri, dirigert av Terje Kvam begeistret publikum med en framførelse av meget høy kvalitet.
24.09.2014, Jørn Haakenstad- Hadeland.net - LES HELE ARTIKKELEN

Fulltreff utenfor rammen
Utenfor rammen – og i august – ble det en konsert som traff hjerterøttene... I orkesteret til venstre for seg hadde han en fiolinrekke bestående av Arve Tellefsen (konsertmester), Stig Nilsson, Atle Sponberg og Stephan Barratt-Due ... Og midt inne i orkesteret hadde han en av verdens ledende tenorer, Werner Güra, som hadde rollen som evangelisten. Güra har en stemme som etter et par strofer gjør at du gleder deg til de neste tre timene med tenorprakt som binder fortellingen sammen. Bass-barytonen Njål Sparbo var ikke mindre overbevisende som Jesus, og etter hvert fikk vi møte en solistrekke bestående av Magnhild Korsvik, Anne-Carolyn Schlüter, Paul Kirby og Johannes Weisser – som imponerte i tur og orden.
25.08.2014, Lars Flydal - Vårt Land - LES HELE ARTIKKELEN

Forbuden skjønhet og smerte
Musikk med sterke historier og til dels råsterke tolkninger
Schönberg – som i likhet med Kurt Weill emigrerte til USA alt i 1933 - ruvet også høyest dagen før, da Njål Sparbo og et sammensatt ensemble ledet av Kai Grinde Myran gjorde hans beske Ode til Napoleon Bonaparte fra 1942. Det utforsker mange av maktens ansikter med intensitet og nyanser, og Sparbo hadde øre for og stemme til å deklamere de fleste. At han også er en god sanger, hadde han alt vist i tre av Kurt Weills  mest amerikanske, krigskritiske sanger sammen med Håvard Gimse.
25.08.2014, Astrid Kvalbein - Aftenposten - LES HELE ARTIKKELEN

Handel : Faramondo / 2014 Händel Festpiele Göttingen
Njål Sparbo, in the bass role of Gustavo is known to Göttingen audiences from the 2012 performance of Esther. He pleased the audience again with his commanding presence, resonant low notes and flexible singing.
26.06.2014, Sandra Bowdler - Opera Britannia - LES HELE ARTIKKELEN

Handel's Faramondo at the Göttingen International Handel Festival 2014
... it is to Curran’s credit that he populated this slightly artificial, albeit naturalistic, stage world with convincingly portrayed individual characters in the best realistic, psychological tradition. Combined with carefully polished singing that nevertheless sounded incredibly fresh and as if ‘made up’ on the spot, it contributed to a fascinating identification of the audience with all the characters. Take the example of the typical bass villain, Gustavo, who at no point lost his humanity, although Njål Sparbo must have prepared for the role by an industrious study of Martin Scorsese films. Already in the recitatives his Italian sounded frightfully idiomatic, not to mention the terrifyingly menacing cries of ‘vendetta’ in his second and last aria, ‘Sol la brama’. The cruelty to his son Adolfo (countertenor Maarten Engeltjes) is obviously rooted in troubled family relationships, and was effectively contrasted with genuine disappointment at the treason of his right-hand man Teobaldo (baritone Edward Grint). Sparbo is only slightly older than the rest of the cast, and therefore highly improbable as Engeltjes’s biological father, but this did not detract from the production’s powers of persuasion, and shows the extent to which the soloists internalised their roles.
17.06.2014 - BSECS - LES HELE ARTIKKELEN

The singing shines in this insightful production of Handel’s opera
When an opera seria has more than six characters, its plot is invariably hard to parse. Handel’s late Faramondo has eight, which may account for its status as a rarity. The gifted young mezzo-soprano Emily Fons extracts all its poignancy and demonstrates ample vocal muscle in Faramondo’s more heroic utterances. Anna Starushkevych affectingly projects Rosimonda’s dilemma. In a symmetrical arrangement, Rosimonda’s brother, Adolfo, and Faramondo’s sister, Clotilde, love each other but have problems of their own, which are skilfully confronted by Maarten Engeltjes, a countertenor, and, especially, Anna Devlin, a soprano who shines in some sizzling arias, including one in which she bites into a take-away pizza before the final vocal section. Another countertenor, Christopher Lowrey, as the villainous Gernando, displays a dazzling technique when not taking sniffs from a stash of Rosimonda’s panties; Njål Sparbo is a solid Gustavo.
09.06.2014 - Finantial Times - LES HELE ARTIKKELEN

Faramondo triumphiert - Premiere der Internationalen Händel-Festspiele GöttingenBravorufe und stehende Ovationen – die Premiere der Oper Faramondo, die am 31.05. im Deutschen Theater im Rahmen der Internationalen Händel-Festspiele Göttingen stattfand, wurde vom begeisterten Publikum mit minutenlangem Applaus frenetisch gefeiert. Besonderen Beifall erhielt die junge Sängerin Emily Fons in der Titelpartie, die mit warmer, flexibler Mezzosopranstimme und stupender Stimmtechnik echte Starqualitäten bewies. Aber auch die anderen Mitglieder des Ensembles wurden stürmisch bejubelt: Anna Devin (Sopran) gab mit hinreißenden Koloraturkaskaden eine emotional zerrissene Clotilde, Anna Starushkevych mit klangschönem Mezzosopran die stolze Königstochter Rosimonda. Der Countertenor Christopher Lowrey verkörperte mit großer Bühnenpräsenz und atemberaubender Virtuosität den intriganten Gernando, sein Stimmfachkollege Maarten Engeltjes mit lyrischen Tönen den empfindsamen Königssohn Adolfo. Njål Sparbo (Bass) war ein stimmgewaltiger, wütender König Gustavo.
04.06.2014 - Klassik Heute - LES HELE ARTIKKELEN

Opernrarität in Göttingen: „Faramondo“ von Georg Friedrich Händel
Mit herrlichen Stimmen, die alle Schwierigkeiten der Rollen meisterten, wartete das exzellente Sängerensemble auf. In der Titelrolle bestach die amerikanische Mezzosopranistin Emily Fons sowohl stimmlich mit ihrer großen Bandbreite wie auch schauspielerisch durch ihr leidenschaftliches Temperament, das sie immer wieder auszuspielen verstand. Die Hosenrolle des Faramondo schien ihr auf den Leib geschrieben zu sein. Als Gegenspieler Gustavo setzte der norwegische Bassist Njål Sparbo sowohl seine starke Bühnenpräsenz wie seine oft gallig wirkende tiefe Stimme ein, die einen beinahe furchteinflößenden Charakter hatte.
31.05.2014 - Von Udo Pacolt - Online Merker LES HELE ARTIKKELEN

Musikalisches Feuerwerk im Intrigenstadl – Die Händelfestpiele in Göttingen graben „Faramondo“ aus und landen damit einen musikalischen Coup
Es ist einfach hinreißend wie der Festspielchef Laurence Cummings im Graben mit dem Festspiel Orchester Göttingen im Graben zaubert. Dieses Orchester, zu dem sich Barockspezialisten aus dem ganzen Land auf (Festpiel)Zeit zusammenfinden, gehört zum Besten, was die Szene zu bieten hat. So frisch und scheinbar leichthändig mit Verve und sensibler Einfühlung ins Melodische musiziert, zündet Händel allemal. Der Jubel des Premierenpublikums gab ihnen Recht. Und „Faramondo“ hat gute Chancen, auf der Hitliste der Händelopern deutlich nach oben zu rücken!
02.06.2014 - Von Joachim Lange LES HELE ARTIKKELEN

Händel macht glücklich: Oper „Faramondo“ in Göttingen
Die Idee trägt recht gut. Ein edles Kasino, prächtig gekleidete Frauen, die vierschrötigen Wachleute, die Maschinengewehre im Wandschrank, alles passt prima. Die italienische Sprache und eine ausgezeichnete Personenregie bis in die kleinsten Gesten hinein verstärken den Eindruck noch. Was will man mehr? Fehlt nur noch die musikalische Seligkeit. Sechs Haupt- und zwei Nebenrollen waren zu besetzen, und die Wahl kann man nicht anders als brillant nennen. Zwei großartige Countertenöre (Maarten Engeltjes als Adolfo und Christopher Lowrey als Gernando), drei ebenso überzeugende Frauenstimmen (Anna Devin als Clotilde, Emily Fons als Faramondo und Anna Starushkevych als Rosimonda) und mit Njål Sparbo als Gustavo ein wandelbarer Bassbariton machten das Sängerwunder perfekt, zu dem auch die beiden kleinen Rollen beitrugen. Händel kann glücklich machen.
Hessische/Niedersächsische Allgemeine
LES HELE ARTIKKELEN

Krieg im Casino
Paul Curran gelingt ein moderner Ansatz zu der recht abstrusen Handlung der selten gespielten Oper, der dramaturgisch aufgeht und durch präzise Personenregie überzeugt. Musikalisch und stimmlich lässt dieser Abend keine Wünsche offen.
31.05.2014 - Von Thomas Molke, Online Musik Magazin
LES HELE ARTIKKELEN

A glorious performance of Handel's forgotten oratorio.
Cummings’ orchestras always breathe together, feeling the sway and swell of Handel’s dance rhythms right through the body, and the Gottingen Festival Orchestra are no exception. Relishing his role as the villainous of the piece, Njal Sparbo’s Haman spat and hissed his way through his arias, reaching dramatic climax in a ferocious “Pluck root and branch” that matched Cummings’ brass for clarity and impact. A capacity audience for this comparatively obscure work paid tribute to the festival’s loyal following, and it would be hard to imagine anyone leaving disappointed with this persuasive performance. Cummings has the personality, warmth and energy so crucial to this most intimate of festival setups, and his bond with the musicians already seems well-established. Exuberance doesn’t stop at the concert hall doors in Gottingen, with the entire town in thrall to Handel’s music for two weeks each year. It’s an enthusiasm that is as infectious as it is justified.
Alexandra Coghlan, 21. mai 2012, New Statesman
LES HELE ARTIKKELEN

KONSERT: Handels «Esther»
Riesenbeifall: Auftakt der Händel-Festspiele mit „Esther“
Ein jugendlicher Sopran von fast schneidender Leuchtkraft kam von Sophie Junker (Israelite Woman), während Njål Sparbo dem zuerst brutalen, dann um Gnade flehenden Bassschurken Haman eine äußerst imposante Statur verlieh. Auch zwei Altisten waren in dem vorzüglichen Ensemble: Mehr als Daniel Taylor (Mordecai) nahm der kraftvolle Iestyn Davies (Ahasverus) ein, auch mit seinen Halleluja-Koloraturen im jubelnden Schlusschor. Riesenbeifall.
Von Georg Pepl, 20. mai 2012, Hessische/Niedersächsische Allgemeine
LES HELE ARTIKKELEN

KONSERT: Handels «Esther»
Festspiel Orchester Göttingen. Leitung: Laurence Cummings
Internationale Händel-Festspiele Göttingen
Die Entstehung einer neuen Gattung
Auch die Solisten lassen an diesem Abend keine Wünsche offen. Njål Sparbo stattet den Bösewicht Haman mit kräftigem Bass aus, der dem Hass des persischen Beamten auf die Israeliten in seiner Arie "Pluck root and branch from out the land", in der er die Vernichtung der Juden fordert und die Musik mit den abgehackten Tönen lautmalerisch die Ausrottung unterstützt, große Glaubhaftigkeit verleiht. Am Ende gibt er sich dann in der Arie "Turn not, O queen, thy face away" sehr demütig, wenn er Esther um Vergebung für die Intrige bittet. Doch nun zeigt sich Esther in ihrer folgenden Arie "Flatt'ring tongue, no more I hear thee!" ebenso kompromisslos wie Haman zuvor. Interessant ist, dass Händel Hamans letzter Arie nicht die übliche ABA-Form verleiht, sondern ihn nach dem B-Teil abbrechen lässt, vielleicht um auszudrücken, dass Hamans Flehen nicht ernst gemeint ist oder ihm kein Glauben geschenkt wird.
Von Thomas Molke, 17. mai 2012, Online Musik Magazin
LES HELE ARTIKKELEN

KONSERT: Bachs «Johannespassion»
Main-Barock-Orchester. Dir: Carl-Peter Chilla
Passion prächtig inszeniert
Vorzüglich, vom ersten Ton an, war die Präsenz des Tenors Max Ciolek, der mit seinem rezitativischen Erzählstil und der markanten Farbe seiner Stimme die Rolle des Evangelisten einnahm.
Nicht minder brillant war der norwegische Oratoriensänger Njal Sparbo, dessen Bass-Stimme die pathetische Erregung des Librettos noch steigerte.
Helmut Blecher, 2. april 2012
LES HELE ARTIKKELEN

KONSERT: Handels «Saul»
London Handel Orchestra. Conductor: Laurence Cummings
London Handel Festival
London Handel Festival highlight
The complex plot tracks the contrasts between the virtuous, loyal David and the lawless and vengeful Saul who eventually turns on both his son Jonathan, and David. Requiring comparatively large forces, by oratorio standards, both vocal and instrumental including 3 trombones, it is seldom performed. This was the first major work by Handel which featured a bass male lead, Saul, sung by the young modern-day Viking, Njål Sparbo, whose rich tones filled the Church with threatening menace and provided an unusual contrast with the more familiar Handelian tenor of his son Jonathan, sung by Nicholas Mulroy.
Travis, 17. april 2011
LES HELE ARTIKKELEN

KONSERT: Handels «Saul»
London Handel Orchestra. Conductor: Laurence Cummings
London Handel Festival
Saul at the London Handel Festival
Saul was Handel's first oratorio with a libretto by Charles Jennens. It is his first dramatic masterpiece in the genre but still doesn't get that many outings. Perhaps the slightly unwieldy cast list is a problem, though another more likely reason is the nature of the title role. Handel and Jennens created a psychologically aposite portrait of Saul, isolated from the rest of the cast and tortured, but the result of course is brilliant but not showy. Saul hardly gets any arias and communicates in recitative and accompagnato. In some performances this results in Saul being understated, but Njal Sparbo took the role with a vengeance. He was credibly commanding and quite fearsome when mad, completely rising above the rather limited playing area provided by St. Georges.
Robert H, 17. april 2011
LES HELE ARTIKKELEN

KONSERT: Handels «Saul»
London Handel Orchestra. Conductor: Laurence Cummings
London Handel Festival
HANDEL'S SAUL
Handel's 1739 oratorio Saul marked the composer's first collaboration with Charles Jennens, librettist for The Messiah. The dramatic biblical story of Saul's jealous rage against the young David, leading to madness and death, was written shortly after Handel himself had recovered from a breakdown. Among a fine cast, soprano Lucy Crowe as Saul's daughter Merab, countertenor Iestyn Davies as David, and Norwegian bass-baritone Njal Sparbo as Saul were outstanding. Laurence Cummings conducted with verve. A highlight of this year's Handel Festival.
Express, Clare Colvin, 17. april 2011
LES HELE ARTIKKELEN

KONSERT: «Kirkekonsert» i Volda kirke
Vakkert og grensespregjande
Konsertens desiderte høgdepunkt kom med Samuel Barber-songen Dover Beach framførd av barytonsongaren Njål Sparbo og Ålesund strykekvartett. Det intense samvirket mellom solisten sine lange melodiliner og det heile tida kontrastskapande kvartett-spelet, skapte stemningar og kjensler som uro, otte og von, med kanskje ein framoverretta intuisjon om lagnadshendingar der "the white cliffs of Dover" var kulissar. Imponerande og gripande kommunikasjon frå inspirasjonskjelda, dei tunge båredraga, gjennomn komponisten sine notar og til slutt musikken frå ein solist, med Fischer-Dieskau-kvalitetar, og ein kvartett som følgde, utfyld og demosnstrerte musikalsk sjølvstende og dugleik på imponerande vis.
Magne I. Våge, Sunnmørsposten, 22.11.2010 / Terningkast = 6
LES HELE ARTIKKELEN

OPERA: Monteverdis «l'Orfeo» i Den Norske Opera, Scene 2
Dirigent: Rinaldo Alessandrini
Orfeo på kjøret
Musikalsk er Den Norske Operas «Orfeo» en gave; regien, derimot, så dum at det knapt er til å holde ut. Slik er det en slags historisk ironi som seirer i denne forestillingen, som jo i bunn og grunn handler om musikkens makt til å overvinne alt. Også, altså, regissør Christopher Aldens forsøk på å slepe det 400 år gamle verket inn på en slags modernisert dop- og partyscene. Om regien er imbesil nok til å kunne overses, så er altså den musikalske siden av forestillingen for sterk til å kunne overhøres. Tatt i betraktning det relativt svake miljøet for historisk oppførelsespraksis her til lands, der det nærmest mirakuløst hva et lag med italienske og norske musikere og sangere i skjønn forening her evner å løfte fram. Så la meg ile til med å si, at det alene er verd besøket. Da er det også en glede å kunne melde at akustikken i Bjørvikas Scene 2 lever opp til ryktet for god akustikk som hovedscenen allerede har skapt. Hver enkelt stemme klinger distinkt på sitt sted i rommet, alt mens helheten har fylde og varme.
Dagbladet, Ståle Wikshåland, 2. juni 2008
LES HELE ARTIKKELEN

OPERA: Monteverdis «l'Orfeo» i Den Norske Opera, Scene 2
Dirigent: Rinaldo Alessandrini
Orfeo ble begynnelsen
Orfeo er alle operaers mor, og den var tidsriktig produsert og velplassert i det nye huset, der den fikk æren av å være den første operaoppsetningen. Opprinnelig var det ikke intensjonen, men faktum er at Monteverdis 400 år gamle mesterverk ble premièreverk i det nye huset i Bjørvika. Dermed ble Scene 2 arena for den første musikkdramatiske fremførelsen der i gården. Det var ingen dårlig start. Rommet er intimt med fine akustiske egenskaper og vel egnet for en opera i dette formatet. Fortellingen om Orfeo som vil hente sin Euridice tilbake fra dødsriket, er en beretning om musikkens makt og betydning. Nå gikk det ikke slik Orfeo ønsket, men etter Apollons inntreden blir han likevel elevert til de himmelske sfærer der han komponerer musikk i all evighet. Internasjonalt og norsk. Det vokale ensemblet var sammensatt av unge utøvere. Furio Zanasi som Orfeo, Anna Simboli som La Musica, Luca Dordolo som Pastore og Matteo Bellotto som Spirito var den importerte kjernen. Denne var supplert med fremragende, unge norske utøvere som Marianne Beate Kielland som Messagiera/Prosperina, Isa Gericke som Euridice, Njål Sparbo som Caronte og Johannes Weisser som Plutone/Pastore. I dette lå bevisstheten om å presenterte noen av våre beste talenter som nettopp i en slik oppsetning viste evne til å fylle krevende oppgaver.
Aftenposten, Idar Karevold, 30. mai 2008
LES HELE ARTIKKELEN

KONSERT: «Tveitts musikk» i Drammen Teater
Kringkastingsorkesteret, Njål Sparbo, Gjermund Larsen. Dirigent Ole Kristian Ruud
Tilbakeskodande opning
Medan debatten går om kunstnarjubilea er av det gode, teiknar aktørar i kulturlivet flotte bilete av kulturpersonlegdomane. Under opninga av Hauge-Tveitt jubileet i Drammens teater baud Kringkastingsorkesteret på innsmigrande musikalske glimt frå Geirr Tveitt. Opninga av Hauge-Tveitt jubileet i Drammens teater vart ikkje noko unntak. Der baud Kringkastingsorkesteret på innsmigrande musikalske glimt frå Geirr Tveitt sitt virke, medan programleiar Liv Bernhoft Osa presenterte fyndige utsegn – av og om han og diktaren Olav H Hauge. ... samanstillinga av dei to ber bod om noko meir enn ei feiring. For trass skilnader mellom kunstnarane, og einast eit knippe songar som felles prosjekt – to av dei flott framført av songar Njål Sparbo – har dei enkelte trekk felles. Med sine sterke røter i norsk tradisjon og samstundes med ein utbrytartrong og radikalitet som sette preg på liva deira, har begge viktige bodskap til dagens skapande.
Ida Habbestad, Dagsavisen, 12. januar 2008
LES HELE ARTIKKELEN

KONSERT: «Griegs musikk» i Kristiansund
Gripande frå ende til annan
Peder Rensvik feira Edvard Greig saman med Kristiansund Kammerkor, Festivalkvartetten, baryton Njål Sparbo og pianist Margaret Rensvik laurdag. Gjennom fire Bjørnson-tekster frå "Fiskerjenten" møtte vi Grieg som romansekomponist - der ikkje minst hans virtuositet som pianist har sett sitt preg. Dette er ikkje solosong med "komp", men scener av idyll så vel som ironi i tett og intenst samspel mellom likeverdige partar. Margaret Rensvik tolka det krevande klaverpartiet nyansert, med bravour og delikatesse. Slik kunne Njål Sparbo utfalde sin stemmerikdom og sitt kunstnarlege temperament fullt ut. Hans vokalinstrument kan tordne som basun, bedåre som cello, snerre som obo og gli mot himmelen i fløyelstonar som ei fløyte. Utan overspel nytta han dette i dei små Bjørnson-stubbane. Eg tenkte: Slik ville den frodige og følsame Bjørnstjerne ha sunge, viss han kunne! Blant klenodia innan folketoneinspirert kunst ragar Griegs "Fire Salmer" høgt. Her gjorde solist og kor ein formidabel innsats. Krona på verket sette solist Njål Sparbo med si overmåte velklingande og innlevde tolking av dei minste nyansar i tekst og melodikk. Gripande frå ende til annan.
Bernt Bøe, Tidens Krav, 14.5.2007
LES HELE ARTIKKELEN

KONSERT: Händels «Solomon» i Trefoldighetskirken i Oslo
London Handel Orchestra. Dirigent: Laurence Cummings
Oslo Kirkemusikkfestival
Makt, religion og erotikk
Det er ei sjeldan og stor glede å få møte eit oratorium som «Solomon» i full, frodig prakt i Oslo. Laurence Cummings og kompani fekk mykje til å bløme i Trefoldighetskirken laurdag. «Solomon» er i seg sjølv eit studium av sanseleg ornamentert og samtidig formstreng barokk bibeltolking i musikk. Dei tre aktene skildrar kong Salomo i tre ulike situasjonar; når han ektar dronninga si og tar henne med til «sederlunden der duftende krydder blomstrer», når han meklar mellom dei to kvinnene som gjer krav på same barn og til slutt når dronninga av Saba kjem på besøk og aldri sidan vil kunne gløyme «den herlighet hun har sett og all den kunnskap du har lært henne». Rolla som den overstadig kloke og mektige kongen er paradoksalt nok, kanskje, skriven for ein falsettsongar. Laurdag kveld viste Iestyn Davies at ein ikkje treng ein stor kropp og djup stemme for å ha autoritet. Ein så sensasjonelt dynamisk kontratenor som han, overtyder og imponerer gjennom pur vellyd, stilistisk og tekstleg kontroll. Også i dei andre rollene var kledd med flotte songarar; Nathan Vales tenor var òg sjeldan smidig og lekker, mens Mona Julsrud tolka sine parti med tyngd og stilege kadensar i høgt sopranregister. Njål Sparbo er og blir ein behageleg bass og Elizabeth Atherton gav fargar og liv til dronninga av Saba, om ikkje alltid like avspent behageleg.
Astrid Kvalbein, Dagsavisen, 26.03.2007
LES HELE ARTIKKELEN

KONSERT: Händels «Messias» i Vang kirke
Storslagen Messias
Et domkor i toppform satte, sammen med fire dyktige solister, et verdig og flott punktum for jubileumsåret med en storslagen versjon av Händels Messias. Jubelen var stor da domkoret med Per-Edvard Hansen i spissen, stemte i med det aller siste «amen» etter to og en halv time på harde kirkebenker i Vang kirke søndag kveld. Men Hamar Domkor var slett ikke alene om seieren. Fire knallgode solister; Elisabeth Holmertz, Anna Einarsson, Paul Kirkby og Njål Sparbo, skal ha en stor del av æren for det gode resultatet.
May Sissel Andersen, Hamar Arbeiderblad, 11.12.2006
LES HELE ARTIKKELEN

OPERA: Ketil Hvoslefs «Barabbas» i Den Norske opera i Oslo
Urpremière, Den Norske Operas Orkester og kor. Dirigent: Christian Eggen
Intens "Barabbas" i Operaen
Musikk som fulgte dramaet uten å overskygge det, og en regi som ivaretok det tidløse aspektet i beretningen. Espen Fegran som Barabbas var i besittelse av et personlig overskudd. Han og Bjørn Sundquist som Judas var gjennomgangsskikkelser i stykket. Toril Carlsen som prest og Thor Inge Falch som ypperstepresten Caiaphas var myndige maktpersoner, mens Bjørn Sundquist i sin talerolle lot de ulike sidene i den labile Judas komme frem. Njål Sparbo og Hege Høisæter som henholdsvis Showman og Clown spilte på mange strenger i siste akt, og Elin Kristin Hagen sang vakkert i rollen som Magdalene. Christian Eggen sto i spissen for et velspillende orkester og kor.
Idar Karevold, 18.10.2006
LES HELE ARTIKKELEN

PLATE: «DRAUMKVEDET» av Arne Nordheim
Kringkastingsorkesteret. Dirigent Ingar Bergby
Musikalske visjoner
Visjonært om Olav Åsteson. Simax har nettopp gitt ut Arne Nordheims store «Draumkvedet» på CD. Det gjør noe med verket, i forhold til hva det var da det ble presentert som musikkdramatikk på Det Norske Teatret i 1994. Den gang sto det fram som gjennomkomponert musikkteater. Nå, med scenerommet borte, opplever vi det mest av alt som hørespill. Det svære klangapparatet, med elektrofoni i tillegg til fullt orkester og solister, blir ikke lenger en del av opplevelsesrommet, men blir mer en omsluttende klang eller til dels en klingende bakvegg for handlingen som rulles opp. Ingar Bergby dirigerer Kringkastingsorkestret, og Njål Sparbo synger Olav Åsteson. Det låter flott, gjennomgående, og suppleres av fin innsats fra Unni Løvlids vokal.
Søndag 08.10.2006, Dagbladet
LES HELE ARTIKKELEN

PLATE: «DRAUMKVEDET» av Arne Nordheim
Kringkastingsorkesteret. Dirigent Ingar Bergby
Heitt i helvete
Strålende innspilling av høydramatisk verk Musikkdramaet «Draumkvedet», som ble satt opp første gang i under Lillehammer-OL, er høydramatisk musikk som også fungerer uten sceneoppsetningen. Innspillingen er strålende, ikke minst takket være et knippe særmerkede solister, deriblant myndige Njål Sparbo og kveder Unni Løvlid. Også Kringkastingsorkesteret og koret Grex Vocalis, under ledelse av Ingar Bergby, gjør en utmerket innsats.
Geir Rege, Bergens Tidende, 04.10.2006
LES HELE ARTIKKELEN

KONSERT: «DRAUMKVEDET» av Arne Nordheim i Trefoldighetskirken i Oslo
Kringkastingsorkesteret. Dirigent Ingar Bergby
Monumental framførelse
Med denne framførelsen ble det for alvor slått fast at Arne Nordheim er en fullverdig og etablert komponist med sans for både dramatikk, vakker melodisk musikk og at han har en enorm musikalsk spennvidde i sin musikk. Arne Nordheim har gjennom sin musikk klart å gjøre det hele ennå mer dramatisk og skremmende, men ikke minst også til en usedvanlig vakkert verk. Kringkastingsorkesteret med dirigent Ingar Bergby framførte verket sammen med koret Grex Vocalis og en rekke solister. Blant annet Njål Sparbo, som hovedpersonen i Draumkvedet Olav Åsteson, Unni Løvlig, Carl Høgset og Rasmus Høgset. Dermed lå alt til rette for en monumental framførelse i et spennende og akustisk stort konsertlokale. Det ble det da også, med glitrende musikalitet, teknisk briljering og intens formidling. En rørt Arne Nordheim kunne etter konserten ta i mot stående ovasjoner fra en fullsatt sal som hadde latt seg rive spennende møter mellom ny musikk og tradisjonell folkemusikk med lokk og hardingfele, og ikke minst med vakker musikk.
Bjørn-Tore Sandbrekkene, Østlandsposten, 25.09.2006
LES HELE ARTIKKELEN

KONSERT: «DRAUMKVEDET» av Arne Nordheim i Trefoldighetskirken i Oslo
Kringkastingsorkesteret. Dirigent Ingar Bergby
Mektig
Praktfull Draumkved-fortelling gjennom Arne Nordheims musikk. Med Grex Vocalis og Kringkastingsorkesteret, dir. Ingar Bergby og Unni Løvlid, Njål Sparbo, Sigve Bøe, Carl Høgset mfl. Elleve år etter teateroppsetningen på Det Norske Teatret foreligger endelig «Draumkvedet» av Arne Nordheim på CD. Fredag ble det fremført i fullstendig konsertversjon i Trefoldighetskirken. Det er et praktfullt verk, og Grex Vocalis og Kringkastingsorkesteret under Ingar Bergby har bra tak på totaluttrykket. I solistrekka fredag var Njål Sparbo som Olav Åsteson den beste sanglig, mens Sigve Bøe som Lucifer var mest fenomenal i fremtoningen.
Tori Skrede, VG, 24. september 2006
LES HELE ARTIKKELEN

PLATE: «DRAUMKVEDET» av Arne Nordheim
Kringkastingsorkesteret. Dirigent Ingar Bergby
Musikalsk vanvit
Njål Sparbo tolkar hovudpersonen Olav Åsteson med alvor og mynde – renit, enkelt og vakkert.
Astrid Kvalbein, Dagsavisen, 23.09.2006
LES HELE ARTIKKELEN

PLATE: «DRAUMKVEDET» av Arne Nordheim
Kringkastingsorkesteret. Dirigent Ingar Bergby
Middelalder i fullt nærvær
... overmåte vellykket. Det er naturlig å fremheve barytonen Njål Sparbo i den sentrale rollen som Olav Åsteson. Med stemmeprakt, presis artikulasjon og vokal klarhet er han den sentrale fortelleren. Innspillingen vil overraske dem som har plassert årets jubilant, Arne Nordheim, i en modernistisk bås. Dette er toner som vil gli inn i alles ører og tanker.
Idar Karevold, Aftenposten, 18.09.2006
LES HELE ARTIKKELEN

KONSERT: «Johan Halvorsen Musikkfest» i Bragernes Kirke i Drammen
Drammen Byorkester, Per Kristian Skalstad, Helga Botn, Njål Sparbo. Dirigent: Kjell Seim
Forrykende finale
Johan Halvorsen Musikkfest har vært en opplevelse, og i går kveld kulminerte det hele med en praktfull avslutningskonsert i Bragernes kirke. Kvelden var viet Halvorsens musikk hvor vi fikk høre den storslagne "Kroningskantaten" og flere flotte verker av byens store komponist. Både korene og orkestret utmerket seg, men vi synes likevel det er verdt å fremheve solistene - Njål Sparbo med sin sterke og klare baryton og Helga Botn med sin vakre sopran.
Tatiana Makarevich-Johansen, Drammens Tidende, 12.06.2006
LES HELE ARTIKKELEN

KONSERT: «Nordheims musikk» i Larvik kirke
Oslo Sinfonietta, Siri Torjesen, Njål Sparbo. Dirigent: Christian Eggen
Nydelig hyllest til Arne Nordheim
Med usedvanlig vakker musikk og eminente musikere ble komponisten og æresborgeren Arne Nordheim hyllet for sine 75 år i Larvik kirke i går. Arne Nordheim fyller 75 år 20. juni og kan se tilbake på en utrolig karriere som komponist. Gårsdagens konsert ble en reise i hans liv, solid presentert av Oslo Sinfonietta, dirigent Christian Eggen og fremragende solister. Sist på programmet sto konsertens mest utfordrende verk, «Magic Island» fra 1975. Stykket er skrevet for sopran, baryton, kammerensemble og lydbånd. Solistene Siri Torjesen og Njål Sparbo viste utfordrende sang og stemmebruk og ga orkestret fulgte opp med ekstremitet på sine instrumenter. Et monumentalt verk fra Arne Nordheims hånd som i går ble en standsmessig avslutning på en strålende konsert i Larvik kirke.
Bjørn-Tore Sandbrekkene, ØstlandsPosten, 10. juni 2006
LES HELE ARTIKKELEN

Nordheims «STORMEN» i Den Norske Opera i Oslo
Nasjonalballetten. Koreograf: Glen Tetley. Dirigent: Terje Boye Hansen
Storm i et vannglass
Stormens desidert største styrke er Arne Nordheims fantastiske musikk, og under Terje Boye Hansens stødige hånd blir dette en studie i ny norsk moderne musikk og hvordan Nordheims toner kan benyttes til helaftens forestillinger i operaen. Musikken veksler lynkjapt mellom skjøre partier med få instrumenter, til pauke- og klokkespill med kraft og spenst, til vakker vokal stilrent fremført av Njål Sparbo og Helene Wold.
Jon-Harald Thorsås, Kulturspeilet, 1.juni 2006
LES HELE ARTIKKELEN

KONSERT: Rossinis «Petite Messe Solennelle» i Metodistkirken i Trondheim
Musikkteatret och kören Chorus. Dirigent: Orwar Eriksson
Sær messe i fri flyt
Det er høyt under taket i Metodistkirken, likevel ble det trangt for Musikkteaterets stemmeprakt.
Den kan fremstå som litt sær. En messe med full solistrekke og kor, men med klaver og akkordeon som akkompagnement. Likevel ble den slett ikke sær da Musikkteatret fremførte Rossinis Petite Messe Solennelle i Metodistkirken i går kveld. For det var en solid utmeislet fremføring som ble presentert, med et solistgalleri, som vi kjenner godt fra før, men som likevel viste seg fra nye overraskende sider. For dette er solister som ikke unner å hvile seg, men som tydeligvis stadig er i utvikling. ... og det var nettopp fri flyt det gled over i etter hvert som vi kom over i credo-satsen, der Harald Bjørkøy bar "Domine Deus"-leddet opp i de aller høyeste sfærer, helt uanstrengt og med enda mer overskudd på lager. Og her spilte alle på lag idet Njål Sparbo ga "Quoniam"-leddet en forankret autoritet i alle registre. Marthe Werring viste hvordan uanstrengt kraft bæres av de mest intime diminuendoer i "O salutaris", mens Trine Øien ofret absolutt alt i "Agnus Dei"-satsen. Sammen viste de hvordan denne messen kunne stå frem som både lett tilgjengelig og samtidig ganske dyptloddende. Heller ingen tvil om at Orwar Eriksson er rett mann på rett plass. Det ble en utrolig fin helhet.
Hroar Klempe, Adresseavisa, 15. mai 2006
LES HELE ARTIKKELEN

KONSERT: Rossinis «Petite Messe Solennelle» i Storkyrkan i Östersund, Sverige
Musikkteatret och kören Chorus. Dirigent: Orwar Eriksson
Storstilad norsk visit
Ett femtiotal sångare och instrumentalister från Musikkteatret i Trondheim gav i går kväll ett storstilat framförande av Rossinis "PetiteMesse Solennelle" i Stora kyrkan. Det var ett storstilat besök. Kören från trondheimsoperan (Musikkteatret i Trondheim) förstärkt med kören Chorus. Dessutom fyra av Norges mest meriterade sångsolister. Därtill lysande instrumentalister i form av pianisten Knut-Erik Jensen och accordeonisten Frode Andersen. Allt under ledning av "vår egen" Orwar Eriksson. Verket är skrivet i en operamässig stil som passar Musikkteatrets kor. Maffiga körpartier där kören verkligen fick sjunga ut och ge järnet. Kraftfull var också barytonsolisten Njål Sparbo från Oslo. Med briljans gestaltade han solot i Quoniam-satsen.
Bernt Carlsson, Länstidningen Östersund, 13. mai 2006
LES HELE ARTIKKELEN

KONSERT: Rossinis «Petite Messe Solennelle» i Storkyrkan i Östersund, Sverige
Musikkteatret och kören Chorus. Dirigent: Orwar Eriksson
Gamla kyrkans kör- och solistkonsert gav ståpäls
Petite Messe Solennelle, är titeln på en mässa för solister, piano och orgelharmonium, komponerad av Gioacchino Rossini, 1864. Efter gårdagskvällens konsert i Östersunds Stora kyrka, med Musikkteatret i Trondheim, kören Chorus, sångsolister, piano och ackordion, allt under ledning av Orwar Eriksson, kommer denna kyrkomusikaliska skapelse att vara förknippad med den absolut största musikaliska glädjen. En mer melodiöst vackert flödande kyrkomusik torde knappast finnas. Och när musiken framförs så som de norska musikanterna under Orwar Erikssons ledning gjorde var det bara att tacksamt ta emot och låta sig glädjas och verkligt seriöst underhållas. De fyra sångsolisterna, Marthe Werring, sopran, Trine Öien, mezzo, Harald Björköy, tenor och Njål Sparbo, bas, hade samtliga fylliga, varma, öppna och mäktiga "pipor". Till alla Östersunds musikkulturgnällspikar, de som tycker att det är mycket bättre på alla andra ställen än i "stan", kan jag bara säga: Känn er flerfaldigt blåsta på en av de absolut bästa kör- och solistkonserter som hållits i kyrkan.
Hans Lingblom, Östersundposten, 13 mai 2006
LES HELE ARTIKKELEN

KONSERT: Johannes Brahms' «Ein deutsches Requiem» i Johanneskirken i Bergen
Collegium Musicum, Ragnhild Heiland Sørensen, Njål Sparbo. Dirigent: Bjarte Engeset
Energisk og inderlig dødsmesse
Interessant tolkning, men ujevn klang i et av de mest krevende korverkene i musikkhistorien. Collegium Musicums versjon var veldig god. Røff i kantene, ja visst. Men, uansett alle ujevnheter og skjønnhetspletter, en musikalsk interessant og - paradoksalt nok - opplivende tolkning av Brahms' protestantiske dødsmesse. Under ledelse av Bjarte Engeset fikk vi en fremføring som var nettopp så alvorlig og inderlig som man kunne ønske seg, men som samtidig hadde en uvanlig vitalitet og energi. To sterke solister bidro vesentlig til å løfte fremføringen. Da Njål Sparbo intonerte «Herr, lehre doch mich» i starten av tredje sats, var det som om alle medvirkende nærmest ble elektrifisert.
Peter Larsen, Bergens Tidende, 3. mai. 2006
LES HELE ARTIKKELEN

KONSERT: Mendelssohns «Elias» i Ski kirke
Mektig korkonsert
Innholdet kan sammenlignes med en thriller, men den musikalske innsatsen var imponerende stødig hele veien. Derfor var det bare "vinnere" etter gårsdagens fargerike konsert i Ski nye kirke: kor, musikere, solister og publikum. - Tenk at vi kan få til noe så storslagent i Ski, var en publikumskommentar etter konserten med Follo Cantat i Ski nye kirke, et av de mest framførte av alle store korverk, "Elias" av Felix Mendelssohn, sto på programmet. Dyktige solister. Dirigenten, "koreieren" og prosjektlederen Ann Sæthre hadde fått med seg et svært profesjonelt beite som solister, alle gode bekjentskaper for Follo Cantat. Bassangeren Njål Sparbo var trygg, presis og full av sangglede i rollen som Elias og fikk god assistanse av Birgit Gudim Søland (sopran), Marianne E. Andersen (sopran) og Ulf Øien (tenor) i kampen for å gjenvinne Guds folk. Sparbo og Gudim Søland bød på en betagende duett der han som Guds mann gir livet tilbake til enkens dødssyke sønn.
Ole Endresen, Østlandets Blad, 24. april 2006
LES HELE ARTIKKELEN

KONSERT: Mozarts «Requiem» i Frogn kirke
Sånn skal det gjøres!
Folk gikk mann av huse for å få med seg Mozarts Requiem i Frogn kirke lørdag. Konserten ble en stor musikalsk opplevelse som innledning til påsken. Det var store forventninger til helgens konserter i regi av Danuta Kozon som musikalsk ansvarlig og dirigent. Det var flere grunner til det: Orkesteret var polsk med 26 musikkstudenter busset til Norge for anledningen, koret hadde "kastet" notene, og på plakaten sto en sjelden framført versjon av Mozarts Requiem, nemlig den som ble fullført av komponisten Franz Beyer. Dyktige solister. Danuta Kozon hadde forsynt seg på øverste hylle med solister: Tone Braaten (sopran), Marianne E. Andersen (alt), Paul Kirby (tenor) og Njål Sparbo (bass). De hadde et profesjonelt avslappet forhold til oppgaven, var godt timet og leverte glitrende sangprestasjoner.
Ole Endresen, Østlandets Blad, 10. april 2006
LES HELE ARTIKKELEN

KONSERT: G.F. Handels «Samson» i Oslo Domkirke
London Händel Orchestra. Dirigent: Laurence Cummings
Åpningskonsert. Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival
Dramatikk og forsoning
En topp fremførelse av et omfattende, dramatisk og intenst verk i tidsriktig drakt. Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival satte en standard for årets arrangement ved denne fremførelsen. Her var alle ingrediensene, vakkert, spennende og med en klangprakt som er en hvilken som helst musikkfest verdig. Praktfullt. London Handel Orchestra klang praktfullt med rytmisk raffinement, pågåenhet og et fantastisk klangbilde. Chior of St. George's Chapel hadde utrolig uttrykksbredde. Det skortet ikke på noe i deres tilretteleggelse av det musikalske dramaet. Blant solistene må James Gilchrist i rollen som Samson fremheves for sin stemmeprakt og meget poengterte diksjon. Renata Pkupics alt var varm og inderlig, og i dette selskapet gjorde Njål Sparbos bassbaryton seg fortreffelig. Sopranen Mona Juslrud var briljant i sine to roller med en ornamentkultur som savner sin like på våre breddegrader. I sentrum for det hele var lederen Laurence Cummings en sann interpret. Han hadde overblikket, tyngden og viljen til å skape det beste. Slik skal det være når det inviteres til musikkfestival.
Idar Karevold, Aftenposten, 18. mars 2006
LES HELE ARTIKKELEN

KONSERT: G.F. Handels «Samson» i Oslo Domkirke
London Händel Orchestra. Dirigent: Laurence Cummings
Åpningskonsert. Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival
Helstøpt Händel-start
Oslo Domkirke Ordet «homogenitet» får et nytt innhold når man hører sånt som dette. Oratoriet «Samson» ble fremført av et sant stjernelag, med guttekoret St. George's Chapel og London Handel Orchestra under praktfull ledelse av Laurence Cummings, som også spilte cembalo. Det er så velsignet når man opplever at et oratorium som dette, med kor, mange solister og orkester, fremføres på en måte som gjøre at det henger sammen - selvfølgelig tematisk og musikalsk, men også ikke minst i klangen - man opplever at det blir ett verk - én fortelling som fortelles i en enhetlig tone. Ordet «homogenitet» får liksom et nytt innhold når man hører korklang av dette slaget - så helstøpt, så enhetlig, så konkret og så klar. Til dette et eminent samspill med et distinkt, stødig og glitrende orkester - med alle tilklingende nyanser, både i orkesterpartier og som akkompagnement til en solistisk elitegruppe. Samson selv ble sunget av James Gilchrist, men aller mest imponerende var kanskje alten Renata Pokipic i bukserolle som Samsons venn Micah - for en dybde, en bredde og varme! Norske Njål Sparbo og Mona Julsrud glimret også, for eksempel var Julsrud i nydelig duett med «Dalila», Ana-Maria Rincon, en nytelse for øret.
Tori Skrede - VG, 18.03.2006
LES HELE ARTIKKELEN

OPERA: Gisle Kverndokks «Den fjerde nattevakt», Den Norske Opera, Oslo
Dirigent: Rolf Gupta
KULTUR HJEMME - Sigismund på sparket
Det var dramatikk i Den Norske Opera lørdag da hovedrollesanger Frode Olsen mistet stemmen. Det skjedde bare 2 1/2 time før tiende og siste forestilling på suksess-operaen «Den fjerde nattevakt». Hovedrollen som presten Benjamin Sigismund bærer hele den 3 timer lange operaen. Etter hektisk aktivitet fikk operaen kontakt med baryton Njål Sparbo på Arlanda flyplass. Han stilte opp. Forestillingen ble utsatt en time. Og Sparbo dukket opp, sang rollen fra partituret i orkestergraven, mens halsesyke Olsen spilte Sigismund som stumteater gjennom den dramatiske operaen. Ingenting er umulig - det umulige tar bare litt lengre tid!
Aftenposten, 10.01.2006

KONSERT: Handels «Messias» i Vår Frelsers kirke i Haugesund
Dirigent: Boris Brott
Lysende Messias
Det er to kirkemusikkverk som vi regner som det største i juletiden. Johann S. Bachs juleoratorium og Georg F. Händels «Messias» står i særklasse og ruver i adventstiden. «Messias» er det mest populære av disse to. Oppførelsen lørdag i Vår Frelsers kirke ga oss alt dette i en forrykende framføring av et ungdommelig friskt kor, gode solister og et spenstig orkester. De fire solistene var hentet blant det beste vi har i dag. Jostein Myklebust, klarte seg utmerket i fint selskap med mer profilerte sangere. Bodil Arnesen, Trine Øien og Njål Sparbo var med og ga oss alle en «Messias» vi skal huske lenge. De har alle tre krefter og teknikk til å fylle de store kravene som Händel setter til sine solister. Samtidig er det tydelig at de vil formidle tekst og skiftende stemninger, noe som kom klart fram. Boris Brott er en av Kanadas internasjonalt mest profilerte dirigenter. Han satte en standard for framføringen som satte store krav til utøverne. Lett og elegant viste han hele tiden sine intensjoner og fikk dem gjennomført. Hans tempi var ofte friskere enn gjennomsnittet av det vi er vant med både for solister, kor og orkester. I en godt fullsatt kirke var kontakten med publikum bemerkelsesverdig, og applausen til slutt ovasjonsmessig.
Bjarne Aksdal, Haugesunds avis, 12. desember 2005
LES HELE ARTIKKELEN

KONSERT: «Romanseaften» på Siljustøl
Njål Sparbo & Einar Røttingen
Festspillene i Bergen
Norsk musikk i glimrende tolkninger
Harald Sæveruds hjem Siljustøl er et særpreget konsertlokale. Intimt, distink og sjarmerende. Klaveret er relativt lite, men størrelsen passer til lokalet. Konserten søndag middag bød utelukkende på norske sanger, og det ble en feststund med barytonen Njål Sparbo og pianisten Einar Røttingen. Førstnevnte har utviklet en tiltalende klang i stemmen sin som både bærer og samtidig har en fin kjerne. Han trenger dermed ikke synge unødvendig sterkt for å skape emosjoner, og tekstuttalen er også prima. ... Njål Sparbo og Einar Røttingen laget en virkelig feststund. «Gamle Mor», «Guten», «Våren» og de andre perlene fikk en tolkning av usigelig skjønnhet og passende melankoli. Det gjorde ikke noe å vandre ut i regnet etterpå."
Espen Selvik, Bergens Tidende, 30. mai 2005
LES HELE ARTIKKELEN

CONCERT: George Friedric Handel's «Samson»
London Handel Festival, London Handel Orchestra. Dirigent: Laurence Cummings
Samson
St. George's Church, Hanover Square might date from Handel's time, and have been his parish church, but it is an unconscionably difficult place in which to hold a concert. We went to the performance of Samson given by the London Handel Festival on Wednesday. St. George's Church, London The performance itself was superb. Fine, flexible playing from the London Handel Orchestra was marred only by some rather under par horn solos (but then the horn player is having to cope with something which is little more than a length of tubing). The choir was on brilliant form and, when called upon, made a rich noise which belied its chamber size; some of the best moments in the evening were Handel's grand choruses for the Israelites and the brilliant double chorus where both Israelites and Philistines call upon their respective Gods. The soloists were generally of high calibre too. Most impressive was Catherine Wyne-Rogers, who sang Micah. Both basses managed to make strong characters of their parts. Njal Sparbo was a dignified model as Samson's father Manoa, managing gravitas whilst looking rather young.
Robert Hugill, Friday, May 13, 2005
LES HELE ARTIKKELEN

KONSERT: Handels «Messias» i Lofotkatedralen
Mektig Messias
Hvem skal takkes for konsertopplevelsen i Lofotkatedralen søndag kveld? 126 enkeltmennesker som tilsammen leverte et helt mesterverk. Det er rektoren fra Vågan musikk- og kulturskole Margaret Gates som har dirigert og ledet oppsetningen. Oratoriekoret består av amatørsangere fra, som navnet antyder, Lofoten og Vesterålen, men faktisk også Hamarøy, mens orkesteret er satt sammen av både profesjonelle og amatører med tilknytninge til området. Solister må også til for å gjøre «Messias», og Njål Sparbo (bass), Hege Monica Eskedal (sopran), Marianne E. Andersen (alt) og Henrik Engelsviken (tenor) fylte på hver sin måte kirkerommet med sjelfull, sterk vokal som også slapp tekstene tydelig fram. Det var mektig, det var vakkert, det var levende og følsomt, og det var presist.
Anki Gerhardsen, Lofotposten, 13. desember 2004
LES HELE ARTIKKELEN

KONSERT: «Nordheim og Mozart» i Oslo Konserthus
Oslo Filharmoniske Orkester. Dirigent: Arvid Engegård
En dirigent å lytte til
Først på programmet i går sto Arne Nordheims Orkestersuite fra balletten Stormen. Det ble en bekreftelse på de billedskapende egenskapene i det musikalske materialet. I sammensetningen av satser - de spilles i ett - fremkommer kontraster som fenger. Suiten er i så måte selvstendig. Fremførelsen var engasjerende. Engegård ledet med myndig hånd og blikk for de store linjene i det musikalske forløpet. Sopranen Siri Torjesen og barytonen Njål Sparbo gled med sine korte innslag inn i de store sammenhengene. Det var vakkert, dramatisk og bejaende med en rik og variert orkesterklang som la et teppe av opplevelser inn over publikum. Det åpnet seg en eventyrverden der Nordheims tonespråk kom til sin rett.
Idar Karevold, Aftenposten, 29. oktober 2004
LES HELE ARTIKKELEN

OPERA: Mozarts «Tryllefløyten» i Grieghallen i Bergen
Fana Unge Musikkteater, Collegium Musicum. Dirigent: Bjarte Engeset
Tryllefløyten
Steinerskolen i Bergen fyller 75 år, og feirer seg selv med en festlig oppsetning av Mozarts Tryllefløyten. De demonstrerer at her er det et miljø som må telles med neste gang man diskuterer opera i Bergen. For det er helt imponerende hva Steinerfolkene får til i Grieghallen i samarbeid med Fana Unge Musikkteater, Collegium Musicum og mange andre gode krefter. Hovedvekten ligger på det eventyrlige og fantastiske, på en rekke forunderlige begivenheter som utspiller seg i en enkel, effektiv scenografi. Med spektakulære masseopptrinn og sjarmerende barn. Resultatet er blitt en flott, musikalsk og dramatisk bildebok for hele familien. Og en opera der de fleste medvirkende både snakker og synger kav bergensk. Forestillingens store scoop er Thorbjørn Gulbrandsøy i rollen som Papageno. Her har vi et uomtvistelig komisk talent. Han behersker scenen totalt hver eneste gang han dukker opp. I tillegg synger han glimrende og karakteriserer figuren sin med ubesværet, føyelig stemme. Den andre hjørnesteinen er Njål Sparbo som synger Sarastro med dybde og fylde og styrer begivenhetene i andre akt med den rette autoritet og verdighet. Bjarte Engeset dirigerer Collegium Musicum og legger solid, musikalsk bunn under alle de eventyrlige begivenhetene på scenen."
Peter Larsen, Bergens Tidende, 2004
LES HELE ARTIKKELEN

KONSERT: «Sommerkonsert» i Drøbak kirke
Njål Sparbo & Einar Steen-Nøkleberg
Klassiske perler
Over 200 fant veien inn i kirkerommet i Drøbak da bassbaryton Njål Sparbo og pianist Einar Steen-Nøkleberg åpnet sommerens konsertserie lørdag. Sommerens vakreste konsertserie smykker sommerkonsertene i Drøbak kirke seg med. Åpningskonserten lørdag, med bassbaryton Njål Sparbo og Einar Steen-Nøkleberg på piano, trakk i alle fall fullt hus i vakre Drøbak kirke. Variert meny. Stykkene som ble fremført under konserten, var av Grieg, Tsjaikovskij og Schubert og var både muntre og melankolske. Grieg fikk ærene av å åpne konserten med "Den bergtekne" før stykkene "Spillemenn" og "Med en vannlilje". Sparbos kraftige baryton fyllte kirkerommet på en mesterlig måte og han og pianist Steen-Nøkleberg hadde et fint samspill. Klassikere. Og etter applausen å dømme var det nettopp det. Særlig Schuberts "Der Musensohn" og Tsjaikovskijs "Don Juans serenade" fikk god mottakelse hos publikum. Drøbak kirke, som innvendig er en kopi av domkirken i Oslo, huset denne solfylte lørdagen godt over 200 mennesker. Enkelte måtte stå i mangel av plasser til alle. Stor formidler. Primus motor og organisator Danuta Kozon var også tydelig fornøyd etter konserten. – Dette var en fin start på en lang sommer. Njål Sparbo formidler musikken på en fantastisk måte og har publikum i sin hule hånd. Når noen gir så mye av seg selv, så er det en fryd å være tilstede, sier hun.
Kristine Meek, Østlandsts blad, 2004
LES HELE ARTIKKELEN

KONSERT: G. F. Handels «Esther» i Oslo Domkirke
London Händel Orchestra, Dirigent: Laurence Cummings
Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival
Praktfull festivalavslutning
Med Händels oratorium "Esther" satte Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival lørdag sluttstrek for konsertrekken i Oslo Domkirke denne gang. Festivalledelsen kan se tilbake på et arrangement som har forent det lokale med det utenforliggende. Fremførelsen var forankret i besøket til London Handel Orchestra ledet av fremragende Laurence Cummings. I tillegg befant James Bowman, en av verdens ledende kontratenorer, seg i solistrekken, og dermed var det duket for en musikalsk farvelegging så nært som mulig det vi oppfatter som det opprinnelige. Sammen med sine engelske kolleger, sopranene Rosemary Joshua og Rebecca Outram, mezzosopranen Susan Bickley og den norske bassen Njål Sparbo fremelsket han en musiseringsglede og kommunikasjonsevne som gjorde konserten til en begivenhet.
Idar Karevold, Aftenposten, 2004
LES HELE ARTIKKELEN

KONSERT: G. F. Handels «Esther» i Oslo Domkirke
London Händel Orchestra, Dirigent: Laurence Cummings
Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival
En storartet avslutningskonsert
Det var i sannhet en stor begivenhet som fant sted i Oslo domkirke lørdag 20. mars da London Händel Orchestra og Oslo Barokksolister under ledelse av Laurence Cummings framførte oratoriet Esther. Det var andre gang denne versjonen, som er en rekonstruksjon av Händels 1732- versjon, ble framført offentlig noen sinne. Begivenheten ble gjort enda større i kraft av den høye kvaliteten musikken ble framført med. Alle solistene var gode, men Rosemary Joshua som Esther og Rebecca Outram som israelittisk kvinne gjorde spesielt sterkt inntrykk. Begge framførte sine partier med teknisk briljans og dramatisk nerve. I mine ører var Joshua intet mindre enn strålende i arien i tredje akt hvor hun avslår Hamans bønn om nåde. Her maktet hun å gi karakteren sin liv gjennom små men effektive virkemidler. Dramaet utspilte seg så å si i Rosemary Joshuas blikk. Her må jeg også berømme Njål Sparbo for sin framføring av Hamans bønn. Hamans arie i dette partiet lånte mange av sine stilistiske trekk fra barokkoperaens konvensjonelle lament, og akkompagnementet ga meg assosiasjoner til Didos klage av Purcell. Ved hjelp av denne lamentasjonen har Händel også tildelt skurken Haman menneskelighet i dette dramaet, og jeg synes Sparbo ivaretok menneskeligheten på en overbevisende måte.
Aksel Korbøl, ballade, 2004
LES HELE ARTIKKELEN

OPERA: Knut Anders Vestad «Fiskaren Rasmus og felemusikken» i Vågøy kirke
Urfremføring
Lekende opera med stjernelag
Med urpremieren på "Fiskaren Rasmus og felemusikken" har Edvard Hoem og Knut Anders Vestad skapt et verk som mange flere vil ha glede av enn dem det er plass til med tre forestillinger denne gangen. For "Fiskaren Rasmus" har blitt en opera - eller en musikkdramatisk fabel - som er lekende, humoristisk, med mye fengende og rytmisk samtidsmusikk, og en fortelling som på samme tid speiler vår egen kysthistorie og forteller allment om livet og kjærligheten. Og om kunsten - her musikken - som helt nødvendig for at vi skal kunne tolke og dermed oppleve dybdene i våre egne liv. Øverste hylle. Det er et påfallende kompetent lag fræningene Hoem og Vestad har fått med seg: Ann-Helen Moen fra Fræna og Molde og Njål Sparbo er begge i eliten blant landets yngre operasangere, og samme posisjon har Oslos domorganist Kåre Nordstoga på sitt felt. For ikke å snakke om Ola Kvernberg, i tidvis forrykende lek med flere musikksjangre. Hovedrollene sang smidig, glans- og kraftfullt. Når de i tillegg var fornøyelig ledige og naturlige i skuespillet, var de en fryd å følge. Tekst på frænadialekt fungerte utmerket.
Marit Heiene, Romsdals Budstikke, 2004
LES HELE ARTIKKELEN

KONSERT: «Stemmer gjennom tusen år» i Tromsdalen kirke
Berit Opheim, Njål Sparbo, Rolf Lislevand, Bjørn Kjellemyr
Festspillene i Nord-Norge
Festfyrverkeri - Musikken sprudlet og gnistret
Avslutningskonserten bød på et eksperiment som i utgangspunktet hadde mye felles med møtet mellom joik og opera tidligere i festivalen. Da var det et møte med to etablerte verdener mens det var hele fire på denne siste. Denne siste også mer naken og sårbar. Naturlig nok når de kommer fra hver sine verdener og hver sine tradisjoner. Desto større utfordring for de fire musikerne. Hva alle fire har felles, er at de har stor spennvidde i det de driver med og at de har erfaring i å krysse sjangergrenser. Og det var nettopp hva som skjedde i dette møtet. De spant en historisk tråd fra middelaldermusikk opp gjennom renessansen og barokken med et par hopp fram til moderne tid. Og vendte tilbake igjen til de historiske røttene. Det hele gjort i dyp respekt for tidligere tiders musikk. Alt virket så lekende lyst og lett. Musikken sprudlet og gnistret. Publikum ga seg bare helt over enda en gang. Og musikerne så ut til å trives og til å stole på hverandre. Etter langvarig stående applaus kom et ekstranummer som virket som tatt rett ut av lufta. Det var mange som påpekte at dette var den aller beste konserten de hadde opplevd under festivalen. Mange av dem har vært med på det meste. Undertegnede fikk det også tilsagt i klart språk da vi var på vei ut: – Ser på ganglaget ditt at du er ekstra fornøyd! Så der fikk vi den. Avslørt!!!
Ulf Sverresvold, Nordlys, 2004
LES HELE ARTIKKELEN

OPERA: R. Wagner «Den flyvende Hollender» i Tvedestrand kirke
Norsk Kammeropera
Praktfull hollenderforestilling
Sangerne i Norsk Kammeropera ga alt, og høstet stormende applaus da de åpnet Kystkulturuka 2004. Njål Sparbo i rollen som Hollenderen ... trådte inn i forestillingen med å synge Hollenderens store arie mens han stod på vestre galleri, høyt over publikum. Sparbos kraftige stemme fylte hele kirkerommet, der han lot den ene av operaens to hovedpersoner i desperasjon slynge ut sin klage. Som straff for å ha forbannet selve havet, er han dømt til å seile til evig tid.
Tvedestrandposten, 2004
LES HELE ARTIKKELEN

KONSERT: «Mozarts Requiem i Mozarts dødsnatt» i Tromsdalen kirke
Tromsø Symfoniorkester, Kammerkoret Mimas. Dirigent: Ragnar Rasmussen
Dødsmesse som lysfest
Et konsertdrama som kommer til å bli stående som et absolutt høydepunkt. Å framføre Mozarts Requiem på Mozarts dødstidspunkt natta til 5. desember viste seg å ha publikumsappell. Konserten var utsolgt allerede tirsdag. Helt uvanlig! Aldri før har vi opplevd det musiske uttrykket så sterkt. Så gripende. Egentlig er jo Mozarts Requiem et verk som er mye spilt. Men dette var nytt. Her kom pasjoner, følelser og stemninger tydelig til sin rett. Frykt og raseri vekslet med stille sorg, med jublende glede eller avklart ro, alt etter hva som ligger i tekstlinjer og noter. Det sier seg selv at alt av balanse, dynamikk og samarbeid mellom dirigent, orkester, kor og solister må være perfekt for å få fram så sterke uttrykk som vi opplevde denne gangen. Det ble et konsertdrama som kommer til å bli stående som et absolutt høydepunkt!
Ulf Sverresvold, Nordlys, 2004
LES HELE ARTIKKELEN

KONSERT: G.F. Handels «Messiah» i Fredrikstad Domkirke
Messias - en verdig opptakt
Vi antar at de fleste i Domkirken i går kveld ikke bare søkte sjelelig renselse men også fikk den - og gikk oppløftet og fornyet ut i en jomfruelig januar etter 150 Messias-minutter. Gode sjanser for at mange som var tilstede i går søkte i Händels mesterverk en anelse kompromissløs kvalitet etter en kulturorgie preget av mye overfladisk middelmådighet. Edelt metall etter at milleniumsjuggelet har smuldret bort. Njål Sparbo fylte kirken med bronsen av sin majestetiske stemme. «Why do the Nations» og «The trumpet shall sound» var en leksjon i operatisk nerve og autoritet.
Demokraten, 2003
LES HELE ARTIKKELEN

KONSERT: Iver Kleives «Requiem» i Oslo Domkirke
Urfremføring. Oslo Kirkemusikkfestival
Trondhjem Studentersangforening. Dirigent: Gavin David Lee
Dødens gru og lindring
Iver Kleives «Requiem» er storslått og enkelt, monumentalt og intimt på en gang. Dødsmessen griper, gleder og groover. Det nye verket fra den allsidige musikeren veksler mellom voldsomme utladninger for orgel pluss 70-manns kor, og enkle, melodiøse bønner for solister, med lavmælt akkompagnement. Dissonanser og huggende repetisjoner skildrer dødens gru og dommedag, mens myke koraler uttrykker trøst og lindring. Ved urfremføringen i Oslo domkirke i går tok komponisten selv oppmerksomheten fra start, med en heidundrende åpningssekvens fra orgelkrakken. Med et mannskor på toppen var det lite å si på trøkket i det hele, og videre gjennom kvelden skulle de groovy og til dels høyrøstede partiene fra orgelpiper og herrestruper - Trondhjems Studentersangforening - bli en stadig kilde til glede. Det samme gjaldt solistene, Marianne Beate Kielland og Njål Sparbo, med sine fløyelsmørke bidrag fra flanken på galleriet.
Astrid Kvalbein, VG, 24.03.2003
LES HELE ARTIKKELEN

KONSERT: Iver Kleives «Requiem» i Oslo Domkirke
Urfremføring. Oslo Kirkemusikkfestival
Trondhjem Studentersangforening. Dirigent: Gavin David Lee
Kontraster i kormusikk
Iver Kleive er først og fremst organist. Som sådan har han bidratt til utallige plateinnspillinger. Dessuten dirigerer han et kor som i en periode også bar hans navn. Som musiker krysser han genregrensene når det passer. Det gjorde han søndag da han fremsto som komponist av et requiem. Med seg på laget hadde han Trondhjems Studentersangforening, en sangglad forsamling i stort antall som under Gavin David Lees ledelse viste besmittende entusiasme og innsatsvilje. De hadde bestilt verket av Iver Kleive som selv satt ved orgelet. Mezzosopranen Marianne Beate Kielland og bassbarytonen Njål Sparbo var solister. Koret hadde trøkk, det samme hadde orgelet, og i mer dempede partier fløt solistene over klangene på en måte som ga en skjønn forening.
Idar Karevold, Aftenposten, 26.03.2003
LES HELE ARTIKKELEN

KONSERT: Kjell Habbestads «Landstad-portrett» i Solfiemyr kirke
Fargerik Landstad-mix
Kirkemusikkfestivalen i Oppegård kunne igår by på en uroppførelse i stort format. Åstedet var Sofiemyr kirke, og opphavsmannen var Kjell Habbestad, en komponist med bred erfaring i helaftens musikkverk. Hans hyllest til salmedikteren og folkevisesamleren Magnus Brostrup Landstad tok hele kirkerommet i bruk, - og hele familien Habbestad. Det var et ambisiøst men lavmælt stykke musikk vi fikk høre. Det var ikke lagt opp til de store forføreriske høydepunkter, men vi fikk et rikt og mangefasettert bilde av den 200-årige jubilant. Som akse i forestillingen møtte vi barytonen Njål Sparbo som Landstad. Sparbo har stor gestaltningskraft både når han leser tekst og når han synger, og en sceneutstråling som alltid trekker nivået opp.
Morten Gaathaug, 21.11.2002, Østlandets Blad
LES HELE ARTIKKELEN

KONSERT: Kjell Mørk Karlsens «Johannespasjonen» i Trefoldighetskirken i Oslo
Bergen Domkantori, instrumentalensemble og orgel. Dirigent: Magnar Magnersnes
Kirkemusikk fra vår egen tid
Norsk kirkemusikk med kvalitet Kirkemusikk kan ofte oppfattes å være litt antikvarisk. Musikkverk fra svunne tider spiller den desiderte hovedrollen i repertoaret og settes opp - nesten ukritisk - til publikums berikelse. Nyskrevet kirkemusikk lever dessverre en litt anonym tilværelse. Enten fordi den nye musikken ikke trekker folk og slik sett blir en økonomisk risiko, eller fordi kvaliteten ikke er god nok. Kjell Mørk Karlsens Johannespasjon, skrevet til Bergen Domkantoris 20 års jubileum i 1992, er et kirkemusikalsk verk fra vår egen tid som har mye å fare med. Musikken til Kjell Mørk Karlsen er velskrevet og viser at opphavsmannen behersker høyst varierte komposisjonsteknikker. Mørk Karlsen er åpenbart inspirert av gregoriansk sang, koraler og religiøse folketoner. Han besitter dessuten noe vesentlig, nemlig en intuitiv evne til å beskrive en konkret tekst med ektefølte og riktige musikalske emosjoner. Tekst og musikk får dermed en riktig balanse og gjensidig avhengighet. Slikt høres! Kjell Mørk Karlsen konstruerer ikke, han lever og forteller på sin måte om selve livet. Bergen Domkantori, musikere og fire sangsolister løste sine oppgaver på smakfullt vis i Domkirken søndag kveld. Dirigent Magnar Mangersnes var igjen en samlende musikalsk kraft som evnet å formidle denne musikken på levende og gjenkjennende vis, selve hovedpoenget for en dirigent. Programheftet hadde en god fremstilling av teksten, noe som beriket konsertopplevelsen. Kjell Mørk Karlsens Johannespasjon finnes også på CD. Anbefales.
Espen Selvik - Bergens Tidende, 11.03.2002
LES HELE ARTIKKELEN

KONSERT: Kjell Mørk Karlsens «Johannespasjonen» i Trefoldighetskirken i Oslo
Bergen Domkantori, instrumentalensemble og orgel. Dirigent: Magnar Magnersnes
Uten profesjonelle dimensjoner
Kjell Mørk Karlsens Johannespasjon i Trefoldighetskirken søndag var vakker, men ikke spennende. Det hadde med tolkningsforståelsen å gjøre. Det vakre ble så fremtredende at det overskygget andre sider. Dermed forsvant noe av engasjementet. Kjell Mørk Karlsen hadde valgt et instrumentarium med to oboer, to celli og orgel. Foruten kor var det med tre solister, én evangelist, eller forteller, og to rolleinnehavere, Kristus og Pilatus. Fin balanse. Fremførelsen var ved Bergen Domkantori, bassbarytonen Njål Sparbo som Kristus, Likka Leppänen som Pilatus og Magne Skrede som evangelist. Oboistene Marion Walker og Hege Sundt, cellistene Cecilia Fossheim og Hans Josef Groh og organisten Tor Grønn utgjorde instrumentalensemblet og Magnar Mangersnes dirigerte. Evangelisten svingte seg i soloavsnitt opp mot høyder uten at de virket innarbeidet og ble en naturlig del av konseptet. Njål Sparbos bass klang vakkert, og den unge Likka Leppänen var et lovende talent. Forvaltning. Fremførelsen rører ved det faktum at det i dag ikke finnes profesjonelle kor i vår midte. Sangere som kunne inngå i slike, blir ikke beskjeftiget. Kirken som arnested for vår sangkultur har en betydelig arv å ivareta. Blant annet sitter den på en musikklitteratur som på korsiden er vår mest rikholdige uten at det blir gjort bestrebelser på å løfte den inn profesjonelle rammer. I så måte ligger utviklingen på sangsiden etter den instrumentale der påpekingen der manglende investeringer har ført til at storsamfunnet har satset midler på en utbygging av ensembler og orkestre.
Idar Karevold - Aftenposten, 06.03.2002
LES HELE ARTIKKELEN

KONSERT: Kjell Mørk Karlsens «Johannespasjonen» i Trefoldighetskirken i Oslo
Bergen Domkantori, instrumentalensemble og orgel. Dirigent: Magnar Magnersnes
Oslo Kirkemusikkfestival
Kjell Mørk Karlsen skrev dette nesten halvannen times verket i forbindelse med Bergen Domkantoris 20-års jubileum i 1992. Han hadde allerede en rekke verk bak seg og dette var opus 100. Verket er skrevet for kor, solister, fire instrumenter og orgel. Johannespasjonen er bygget over den delen av evangeliet hvor Jesus blir fornektet av Peter, forrådt av Judas og stilt for retten av Pontius Pilatus som gir folkemengden valget mellom å sette Barrabas eller Jesus fri. Verket formidler denne dramatiske teksten med vekslende kor, solister og kammerinstrumentpartier. De lange resitasjonspartiene til Evangelisten - sunget av Magne Skrede - ble i partier langtekkelige og dette skyldes del mangel på dramatisk fremføring og stemmeklang. Njål Sparbo i rollen som Jesus formidlet dette på en rolig måte med tyngde i sitt sanglige uttrykk.
Grete Nordtømme, KulturSpeilet, 03.03.2002
LES HELE ARTIKKELEN

KONSERT: Haydns «Skapelsen» i Folkets hus i Sarpsborg
Birgit Gudim, Helge Rønning, Njål Sparbo. Dirigent: Jon Fylling
Et skoleeksempel
De tre solistene viste seg tidlig i konserten å bli en ren velsignelse for den musikalske helheten. Til korverk å være inneholder nemlig «Skapelsen» svært mange solistpartier, og det blir derfor alfa og omega å ha solide solister. Njål Sparbos solide bassbaryton er både nydelig og tydelig, og skaper et bunnsolid grunnlag i solistenes duetter og tersetter. Rønnings tenor er et frist pust i sammenhengen med klar og bærende stemme, og Birgit Gudim, som mange potensielle tilhørere nok har et godt bekjentskap til, gjør også en meget god rolle som eneste kvinnelige solist. Med andre ord er det tydelig at dirigent Fylling har vært vel vitende i sitt valg av solister.
Nina K. Olsen, Fredrikstad Blad, 2002
LES HELE ARTIKKELEN

KONSERT: «Griegaften» i Nordlandet kirke i Kristiansund
Njål Sparbo & Margaret Rensvik
Stor Griegaften i Nordlandet kirke
Operaen har satset på norsk musikkdramatikk i år, og på kirkekonserten i Nordlandet kirke søndag ettermiddag fikk vi enda mer norsk: Grieg i praktutfoldelse. Njål Sparbo er en utmerket tolker av romanser - i tillegg til at han også er en utmerket operasanger. Han har en smidig stemme og naturlig foredrag som kler Griegs sanger. Den flotte balladen «Den Bergtekne» var et høydepunkt i en fint sammensatt romanseavdeling, der Margaret Rensvik var en lydhør akkompagnatør. Fremragende tolkning. Griegs siste verk ble fire salmer for blandet kor og barytonsolist. De er komponert i 1906, og med den nasjonale toneskatten som bunn, viser Grieg, med sin harmoniske dristighet, vei langt inn i det 20. århundrets musikkutvikling. Peder A. Rensvik har fremført disse salmene før, med diverse kor, og med godt og hørbart resultat. Men med Kristiansund Kammerkor som lydhøre og velopplagte medarbeidere, har de aldri vært bedre tolket og sunget på disse kanter av kongeriket, det skriver jeg uten å blunke! Dette var spennende. Dette var flott. Ja, det var faktisk imponerende bra.
Ole Dahl Rossbach, Tidens Krav, 2002
LES HELE ARTIKKELEN

KONSERT: T. Kvernos «Matteuspasjonen» i Kristiansand Domkirke
Oslo Domkor, Solister. Dirigent: Terje Kvam
Norsk verk av verdensklasse
... det var et stort samtidsverk som ble fremført i Domkirken i går, og det oppfyller helt og fullt kriteriene for de store pasjoner knyttet til påsken. Tonespråket var tonalt, men i høyeste grad elastisk. Her var det modalitet, og klare dur-moll-relasjoner i både samklanger og kollisjoner, litt cluster hørtes også, velplassert tonløs sang (hvisking), mange små og store lydmalerier, og svære krav til både koristenes og solistenes intonasjonsevne i de utallige utgaver av dissonerende klanger og utsving i alle slags styrkegrader og modulerende forløp. Terje Kvam hadde med tre hjemlige solister. Marianne Hirsti og Njål Sparbo har opptrådt flere ganger i Kristiansand, og vi vet hva de står for, men jeg må føye til at Njål Sparbo var mer glimrende enn noensinne! Men han var så visst ikke alene om å gjøre kvelden til et av årets kirkefestspills desiderte høydepunkt. Marianne Andersen og de syv engelske solistene var av ypperligste klasse - hva kunne man vel ha ønsket bedre?! Terje Kvam holdt det hele sammen i et sikkert grep; det er ikke for ingen ting at Oslo Domkor holder sitt høye nivå.
Anders B. Faksvåg, Fædrelandsvennen, 2002
LES HELE ARTIKKELEN

KONSERT: Puccinis «Messa di Gloria»i Svolvær kirke
Vågan kammerkor, Henrik Engelsviken, Njål Sparbo. Dirigent: Margaret Gates
Prakfullt av kammerkoret
Med profesjonell hjelp fra to av Norges ypperste sangere leverte Vågan kammerkor en praktfull opplevelse med Puccinis «Messa di Gloria» i Svolvær kirke søndag kveld. Et av de sikreste vårtegnene i Svolvær er Vågan kammerkors årlige konsert i Svolvær kirke. Bass baryton Njål Sparbo er velkjent for alle opera-interesserte i Norge. Søndag innledet han konserten med å framføre Bachs «Ich have genung». Et flott stykke musikk som skjerpet sansene til publikum før kammerkoret tok plass og Bach erstattet av Puccini. Messa di Gloria er et korverk som sprer glede og gode vibrasjoner hos publikum. Med to så sterke vokalister som Njål Sparbo og Henrik Engelsviken i spissen, hadde koret virkelig noe å strekke seg etter. Og det klarte de med glans. Dirigent Gates disipler er tydeligvis ikke redd for utfordringer, og framførte verket med glans, akkompagnert av et velspillende orkester med musikere fra Sortland, Oslo, Bodø og Trondheim. Publikum så ut til å være svært godt fornøyd. - Noe av det bedre dette koret har levert, sa en av tilfredse tilhøre.
Lofotposten, 30. april 2001
LES HELE ARTIKKELEN

KONSERT: «Operaarier og duetter» i Festsalen, Husan
Farsund i konsert
Humor, dramatikk og stemmeprakt
Baryton Njål Sparbo, sopran Solveig Bellmann Mathisen og pianist Terje Mathisen ga tilhørerne en musikkopplevelse utenom det vanlige i går kveld. Konserten var et av høydepunktene under årets Farsund i konsert. Og ildsjel Inger Stray Jensen er meget fornøyd med arrangementet så langt. Figaro blir sint, når greven gjør sin førsterett gjeldende overfor sin tjenstejente Susanna, Figros tilkomne brud. En sinnsstemning som ble glimrende formidlet av baryton Njål Sparbo i går kveld, i Festsalen i Husan. Don Giovannis tilnærmelse til livet, "Har hun skjørt, er det i orden", ble også formidlet slik få norske operasangere kan. Sparbo underholdt storlig i rollen som Don Giovannis tjener Leporello, da han fremførte "Madamina, il catalogo é questo". En bok hvor Leporello sirlig har katalogisert Giovannis erobringer, og åpnet den - på ordre fra hans kone. Gårsdagens konsert var uten tvil en av trekkplastrene under årets Farsund i konsert. Og bortimot samtlige stoler var opptatt i går kveld.
Erik W. Graver, Farsund Avis, 21.06.2000
LES HELE ARTIKKELEN

KONSERT: Arne Nordheim «Nidaros» i Trefoldighetskirken i Oslo
Paul Ottar Haga, Anne Lise Berntsen, Tone Kruse, Henrik Engelsviken, Njål Sparbo m.fl.
Den Norske Operas Orkester og Ko., Dirigent: Manfred Honeck
«Nidaros» i Trefoldighet
Arne Nordheims og Paal-Helge Haugens dramatiske oratorium «Nidaros» kom til sin fulle rett under Trefoldighetskirkens samlende kuppel.Trefoldighetskirken er det riktige rommet for oratoriet «Nidaros». Det viste seg fredag. Her var tingene i balanse, og de lot seg høre i fortissimo og i pianissimo. De umiddelbare utfordringene ligger i håndteringen av alle ingrediensene som er plantet rundt i et stort rom, og som foregår over tid. Det kreves en dynamisk og fast ledelse for å holde alt samlet. Det sørget dirigenten Manfred Honeck for. Men også de øvrige medvirkende har sin del av æren. Det var en imponerende gjennomarbeidet fremførelse Den Norske Opera sto bak. Stigning. En stigende intensitet bidro til dramaet. Paul Ottar Haga som munken Jon, kunne sitt fag, og hans spill var vesentlig for gjennomslagskraften. Solistkvartetten med Anne Lise Berntsen, Tone Kruse, Henrik Engelsviken og Njål Sparbo sang fortreffelig. Særlig må førstnevnte fremheves. Hennes parti er omfattende, og hun sto ut løpet på en forbilledlig måte. Carl Høgset og Kjell Vik bidro vesentlig. I korene og orkestret var alt på plass. En særlig honnør til Strays pikekor som imponerte med iørefallende treffsikkerhet og flott klangkultur. «Nidaros» ble urfremført i Trondheim for tre år siden, men det er fremførelsen i Trefoldighetskirken fredag som vil bli husket. Arne Nordheim spenner i visse sammenhenger strengene mot et bristepunkt. Alle vokale, instrumentale og elektroniske elementer må avstemmes i forhold til hverandre dersom spenningsbuen skal holde. Fredag gjorde den det. Derfor erobret Nidaros oss alle.
Idar Karevold - Aftenposten, 16.04.2000
LES HELE ARTIKKELEN

KONSERT: F. Schuberts «Winterreise» i Ibsenhuset, Skien
Njål Sparbo & Einar Steen-Nøkleberg
En skjønnhetsopplevelse
VAKKER TOLKNING. Njål Sparbo tolker Schuberts sanger med følelse og innlevelse til Einar Steen-Nøklebergs eminente klaverspill. Schubert-året ble fikk en velkommen forlengelse da Njål Sparbo tolket mesterens sangsyklus "Winterreise" i Ibsenhuset i går kveld. Et lydhørt publikum fikk en skjønnhetsopplevelse. Følsomt uttrykk. Njål Sparbo fører komponistens arbeid videre i sin tolkning av melodiene. Med elegante variasjoner i frasering og sanglig uttrykk fører han tilhørerne fra det myke og vemodige til det krasst anklagende: "Jeg burde ikke ha søkt en trofast kvinne i det huset. Vinden leker med hjertene der inne!" Sparbo klarer dette uten å bli overdrevent dramatisk i sitt uttrykk. Med en naturlig og avslappet sangteknikk er han herlig behagelig å lytte til. Tilpasset sangen. Som en naturlig del av helheten smyger Einar Steen-Nøklebergs klaverspill seg inn i publikums ører. Teknisk strålende, nøyaktig tilpasset sangen, forener klavertonene seg med Sparbos vakre bassbaryton til en harmonisk helhet. Dette er en tolkning som er mesterens vidunderlige toner verdig. Som et resultat av de siste dagers trykketekniske problemer måtte Vardens utsendte gå svært tidlig fra konserten. Sjelden har vi så sterkt beklaget å måtte reise oss fra setet før konserten var forbi!
Olav Graasvold, 1998, Varden
LES HELE ARTIKKELEN

KONSERT: «Schuberts Goethesanger» i Tønsberg
Njål Sparbo & Einar Steen-Nøkleberg
Betagende Schubert-aften
På programmet sto Schubert/Goethe og på podiet den lyriske barytonen Njål Sparbo, med professor Einar Steen-Nøkleberg ved flygelet. Resultat: En betagende og uforglemmelig aften for et halvt hundre takknemmelige tilhørere. Njål Sparbo synes å ha mange rike og friske kilder å øse av, fra hvilke han rundhåndet øste ut. Først og fremst måtte man legge merke til hans runde, varme og glansfulle stemme. Denne, forenet med ubesværet, kultivert og kontrollert sang og en utpreget evne til dynamisk dimensjonering, gjør at det er særdeles bahagelig å lytte til hans fremføringer. I beste forstand en estetisk nytelse. Etterhvert er det imidlertid noe som gjør enda sterkere inntrykk: Hans eminente tolkninger, musikkforståelse, musikalsk uttrykksevne og formidlingsintensitet. Ingen store fakter, riktignok, men stor hengivenhet til stoffet. Njål Sparbo er en kunstner som til de grader er nærværende og samtidig hengitt til stoffet. Øynene og hele ansiktet lever til de grader med etterhvert som han henter ut sangenes musikalske innhold. Professor Steen-Nøkleberg følger som medaktør opp med sitt elegante klaverspill. Fins det noen duo i dette land som kan matche Njål Sparbo og Eteen-Nøkleberg i Schubert sang og spill? Neppe.
Svein Berg, Tønsbergs blad, september 1998

KONSERT: Johannes Brahms' «Requiem» i Fredrikstad Domkirke
Progressiv Brahms
Storsatsning. Njål Sparbo gjorde en fremragende innsats sammen med Borg Bach-kor under gårsdagens konsert. Johannes Brahms' musikk fremstår sjelden som så genuint uttrykksfull som den gjorde i Domkirken i går, befriende blottet for romantiske floskler Johannes Brahms blir ofte regnet som den mest klassisistiske og konservative av høy-romantikerne. Sett i lys av at Brahms faktisk er en direkte forløper for Schönbergs atonale musikk, er det merkverdig at musikken hans stadig fremføres som bakstreversk. Guttorm Ihlebæk omgår dette problemet på en uvanlig men effektiv måte. Ved å overføre sin kompromissløst barokke musikkforståelse på Brahms, oppstår det uventede resultatet at de progressive sidene ved Brahms' musikk belyses. Snarere enn å tjene billige poenger på å fremheve pompøse klanger og sødmefulle melodier, er det polyfonien og den modernistiske temabehandlingen han retter oppmerksomheten mot. Resultatet blir svært ekspressivt og gripende, blottet for den unødvendige sentimentaliteten Brahms ofte utsettes for.
Verkets høydepunkt var 6. satsen "Denn wir haben nie keine bleibende Statt" for baryton, kor og orkester. Med sin klare og tydelige diksjon og diskre klang, greide solist Njål Sparbo å skape en dialog med både kor og orkester hvor hans egen solistrolle ble underlagt musikalske mål.
Bendik Hagerup, Fredrikstad Blad, 03.11.1997
LES HELE ARTIKKELEN

KONSERT: Arne Nordheims «Nidaros» i Nidarosdomen i Trondheim
Urfremføring. Trondheim Symfoniorkester, Nidarosdomens kor. Dirigent: Othmar Maga
Historisk sus og nye klanger
Et stort klangapparat i et rom der fortid og nåtid forenes i øyeblikkets opplevelser. Arne Nordheim og Paal-Helge Haugen hadde kalt sitt verk "Nidaros". Det ble urfremført i forbindelse med feiringen av Trondheims 1000-års jubileum fredag. Det er blitt et dramatisk oratorium. Munken Jon og hans syner var det sentrale elementet i en beretning der det var rom for visjoner, refleksjoner, historiske hentydninger og dramatiske høydepunkter. Det musikalske fundamentet lå i orkestret og koret, en orgelstemme som ble spilt av domorganist Per Fr. Bonsaksen på det store orgelet under rosevinduet, Sverre Jensen spilte langeleik og dreielire, og komponisten selv hadde hånd om de elektroniske virkemidlene. Solistrekken var omfattende, sopranen Anne-Lise Berntsen, mezzosopranen Marianne Andersen, tenoren Pål Rullestad, bassen Njål Sparbo, kontratenorene Carl Høgset og Rasmus Høgset, guttesopranen Pål Jensen og skuespilleren Ola B. Johannessen. Sistnevnte hadde rollen som Jon Munk og var i den egenskapen ansvarlig for de mest omfattende tekstavsnittene i oratoriet. Regien var ved Morten Borgersen, og Othmar Maga var som kapellmester ansvarlig for å holde det hele sammen. Det var et storslått verk med flotte virkninger. De syv sangsolistene som var satt inn i en enkel regi, var sikre formidlere og bærere av handlingselementene, og med en spilletid på vel halvannentime var det krevende å stå løpet ut.
Idar Karevold - Aftenposten, 02.06.1997
LES HELE ARTIKKELEN

KONSERT: Arne Nordheims «Nidaros» i Nidarosdomen i Trondheim
Urfremføring. Trondheim Symfoniorkester, Nidarosdomens kor. Dirigent: Othmar Maga
Miraklet i Nidaros
«Nidaros», et oratorium med musikk av Arne Nordheim og tekst av Paal-Helge Haugen, fortoner seg som en gigantisk tonekatedral.
«Nidaros» er et verk som røper et stort ambisjonsnivå. Sånn bør det kanskje være i forbindelse med Trondheims stort anlagte tusenårsjubileum. Vel er ambisjonsnivået betydelig - bare verkets store format med en varighet på to timer kan gi assosiasjoner om Bruckner og ikke minst Mahler. Alle solistene, med Anne-Lise Berntsen og Njål Sparbo i spissen, later til å satse alt i Nordheims krevende, nye storverk. For det handler faktisk om et nytt storverk innen norsk tonekunst. Verket er først og fremst umiskjennelig Arne Nordheim. Det er en utbredt misforståelse at Arne Nordheim er modernist. Etter min mening er han en ekstatisk høyromantiker som har funnet sin egenart i gjenklangen av romantikkens høystemte patos. Arne Nordheim sitt nye verk utnytter den spesielle klangen i Nidarosdomen.
Eyvind Solås - Dagbladet, 01.06.1997
LES HELE ARTIKKELEN

OPERA: Håkon Berge: «Bakkantinnene»på Den Nationale Scene i Bergen
Urfremføring, Festspillene i Bergen, BIT 20 Ensemble, Nye Carte Blanche
Gammel tragedie til ny musikk
Målet var å forene kreftene i Bergen i en musikkdramatisk oppsetning. Fadder for prosjektet var daværende teatersjef Ketil Egge, komponisten Håkon Berge fikk oppdraget, og resultatet forelå til åpningen av årets festspill. Det er en opprinnelig intensjon ved Festspillene at de skal inspirere til forenet innsats i byens kulturliv. Det var dette som lå til grunn for samarbeidet mellom BIT 20 Ensemble, Nye Carte Blanche, Bergen Filharmoniske Kor og Den Nationale Scene. Et musikkdramatisk verk basert på Evripides' tragedie Imponerende oppsetning med skuespillere, dansere, korsangere og musikere fra Bergen
Dirigent: Ingar Bergby
Den Nationale Scene, Bergen
Bakkantinnene ble en suksess. Dette må tilskrives det musikalske materialet og de visuelle sidene ved oppsetningen. For å ta det siste først, Bentein Baardsons regi, Kari Gravklevs scenografi og kostymer, Torill Bernateks koreografi og Bodil Kvammes dramaturgi skapte visuelle effekter og en atmosfære som i seg selv holdt oppmerksomheten fanget i de vel 70 minuttene spillet varte. Alle medvirkende, sangsolistene, skuespillerne, danserne, korsangerne og instrumentalistene hadde en likelig fordeling av oppgavene. Likevel, en særlig honnør til sangsolistene, Guri Egge som Dionysos, Njål Sparbo som Pentevs, Ketil Hugaas som Kadmos, Anne M. Eikaas som Agave og Berte Synnøve Taraldsen som Tiresias, for deres innsats som bærere av krevende tekstlige og vokale innslag. Ingar Bergby var ypperlig kapellmester, og med stor autoritet holdt han sammen på et musikalsk apparat som var spredt over hele scenearealet.
Idar Karevold - Aftenposten, 24.05.1997
LES HELE ARTIKKELEN

OPERA: Håkon Berge: «Bakkantinnene», Den Nationale Scene i Bergen
Urfremføring. Festspillene i Bergen. BIT 20 Ensemble. Nye Carte Blanche
Det musikalske navet
Håkon Berges nyskrevne musikk betegnes i programmet som selve navet i hjulet for det musikkdramatiske verket "Bakkantinnene". Musikken beveger seg innenfor et fritt, modernistisk uttrykk med nærmest et konglomerat av elementer fra arkaisk pentatonikk og gregoriansk enstemmighet så vel som moderne rytmisk baserte musikkformer og klangbilder, delvis med en norsk, litt tung valør. Alt satt sammen til virkningsfulle, men til dels stereotype "lydkulisser". Sangsolistene Njål Sparbo, Ketil Hugaas, Anne M. Eikaas og Berte S. Taraldsen leverte alle overbevisende sanglige prestasjoner med tydelige rolleskikkelser, selv om Guri Egges "Dionysos" fremhevet seg som mektig musikalsk glitrende.
Morten Johan Svendsen, Bergens Tidende, 22.05.1997
LES HELE ARTIKKELEN

OPERA: Håkon Berge: «Bakkantinnene», Den Nationale Scene i Bergen
Urfremføring. Festspillene i Bergen. BIT 20 Ensemble. Nye Carte Blanche
Magisk forførende
Nakne, smygende armer. Myke hofter og bare skuldre. Dionysos forfører og lokker til sensuelle toner og eggende rytmer - i omgivelser som tar deg med inn i gudeverdenen. Stemmeprakt
Bergen Filharmoniske Kor, BIT 20 Ensemble, Nye Carte Blanche, Den Nationale Scene og Festspillene har besørget litt av et samarbeidsprosjekt i denne oppsetningen. Helt ufattelig at dette ikke er blitt gjort tidligere. Resultatet er imponerende og bør definitivt oppleves. Bare det å få se dans til levende musikk, er stort. Når det i tillegg er med dyktige sangsolister og skuespillere, blir helhetsinntrykket enda bedre. Berte Synnøve Taraldsen var fenomenal som Tiresias. Hvilken stemmeprakt. Njål Sparbo som guden Pentevs, Ketil Hugaas som Kadmos og Anne M. Eikaas som Agave sang også glimrende. Guri Egge som den syngende Dionysos og Jens Graff (kunstnerisk leder for nye Carte Blanche) som den dansende var begge strålende. En snedig idé, stilig løst. Bentein Baardson har nok en gang stått for suksessfull regi, men han skulle nok hatt litt større scenerom. I enkelte sekvenser virket hovedscenen for liten, selv om det var flott og mektig å se kor, dansere, skuespillere og musikere på scenen på en gang.
Ågot Caroline Nilssen, Bergen Arbeiderblad, 22.05.1997
LES HELE ARTIKKELEN

OPERA: Håkon Berge: «Bakkantinnene», Den Nationale Scene i Bergen
Urfremføring. Festspillene i Bergen. BIT 20 Ensemble. Nye Carte Blanche
Flott totalkunst
Den Natioale Scenes stormannsgale prosjekt med Evripides' greske tragedie "Bakkantinnene" som totalkunstverk med nyskreven norsk musikk og et femtitall aktører på scenen, landet på beina under urpremiæren i går. Og vel så det. Denne makeløse samarbeidsoppsetningen ga tidvis fascinerende glimt av et frama med mennesket i gudenes vold ... ... av sangsolistene må Guri Egges Dionysos og Njål Sparbos Penthevs fremheves ...
Hans Rossiné, Dagbladet, 22.05.1997
LES HELE ARTIKKELEN

KONSERT: Franz Schuberts «Messe i Ass-dur» i Oslo Konserthus
Solister: Inger Dam-Jensen, Randi Stene,Michael Kristensen og Njål Sparbo
Oslofilharmoniens kor og orkester. Dirigent: Heinz Wallberg
Vakker Schubert-messe
Franz Schuberts Messe i Ass-dur er et kirkemusikalsk storverk. Kor, solister og orkester har flotte partier der tekster og musikk går sammen i helheter som må karakteriseres som klangskjønne i begrepets egentlige forstand. Originaliteten ligger i melodikken som strømmet uhemmet fra Schuberts overflødighetshorn. Kontrastene mellom de ulike delene som i det vesentlige beror på tekstlige ulikheter, er med på å skape musikalsk variasjon, og verket innbyr både til begeistring og ettertanke. Fremførelsen var preget av Heinz Wallbergs erfarne overblikk. De fire solistene var individuelt dyktige og kom også vel fra sine ensemblepartier. Oslo Filharmoniske Kor, som består av mange yngre sangere, sto hele løpet ut, og sammen med orkestret hadde de hånd om det meste av materialet. Fremførelsen hadde en kvalitet som ga en verdig opptakt til den forestående høytiden.
Idar Karevold - Aftenposten, 22.03.1997
LES HELE ARTIKKELEN

KONSERT: Franz Schuberts «Messe i Ass-dur» i Oslo Konserthus
Solister: Inger Dam-Jensen, Randi Stene,Michael Kristensen og Njål Sparbo
Oslofilharmoniens kor og orkester. Dirigent: Heinz Wallberg
Avmattet Schubert
Åpningsverket, Franz Schuberts lite spilte «Ouvertyre i italiensk stil», lovet all verden. Men ingen ting ble innfridd resten av kvelden, på Oslofilharmoniens abonnementskonsert i Konserthuset i går kveld, der storsatsingen på Schuberts ass-dur-messe hadde samlet all oppmerksomhet på forhånd. I så måte minnet konserten om hvor vanskelig det kan være å treffe det særegne tonefallet i Schubert, det som gir musikken liv, tvers gjennom det enkle og gjennomsiktige satsbildet. Kor-krise. For en tid tilbake avgikk Oslofilharmoniens Kammerkor ved døden. Etter gårsdagens konsert, den første uten Staffan Sköld som koransvarlig, kan vi konstatere at hovedkoret ikke har det så bra, det heller. De lykkes når de får synge helt ut, sterkt og rett på. Og de får faktisk til et slags pianissimo også, om enn med farlig mye luft som ufrivillig akkompagnement. Men alt imellom klinger ikke. Dette lover ikke godt for Oslofilharmoniens framtidige satsinger på verk som behøver kor. Uinspirert. Det gjorde ikke godt for helheten i Schubert heller, selv om det neppe forklarer hvorfor orkestret klang så uinspirert. Tilbake på valplassen sto solistkvartetten, noe anonymt den også, men likevel som et vagt løfte om hva som kunne ha vært.
Ståle Wikshåland - Dagbladet, 21.03.1997
LES HELE ARTIKKELEN

KONSERT: «Kirkemusikk av Franz Schubert» i Frogner kirke i Oslo
Solister: Mona Julsrud, Monica Groop, Lars-Eric Jonsson og Njål Sparbo
Det Norske Kammerorkester, Det Norske Solistkor. Dirigent: Eric Ericson
Lovsyngende Schubert
En helaften med Schuberts kirkemusikk som start på Kammerorkestrets Vinternattsfestival. Korlederen Eric Ericson var dirigent. Det er mange år siden han trakk seg fra stillingen som leder for det svenske Radiokören, men han er fremdeles vital og inspirerende. Det var hans ledelse som løftet programmet opp på et høyt nivå. Det var en opplevelse å høre Det Norske Solistkors unge stemmer fremføre Schubert med alle de nyansene som ligger i en gjennomarbeidet artikulasjon, levende dynamikk og linjeføring. Det lå et betydelig innstuderingsarbeid bak korets innsats, og Eric Ericson løftet det hele frem i konserten. Det Norske Kammerorkester med fiolinisten Terje Tønnesen på konsertmesterplass var smidige samspillspartnere, og den nordiske solistrekken med norske Mona Julsrud og Njål Sparbo, finske Monica Groop og svenske Lars-Erik Jonsson var et godt sammensveiset ensemble. Konserten ble en lovende opptakt til Det Norske Kammerorkesters Vinternattsfestival. Programmet, oppslutningen og kvaliteten viste at utøverne nøt å formidle og publikum nøt å motta musikk fra en av tidenes overflødighetshorn, Franz Schubert.
Idar Karevold - Aftenposten, 02.02.1997
LES HELE ARTIKKELEN

PLATE: Trond Kvernos «Matteuspasjonen»
Oslo Domkor, solister. Dirigent: Terje Kvam
Et romansk krusifiks glødende av intensitet
Trond Kvernos "Matteuspasjon" er en merkesten i nyere norsk vokalmusikk, og innspillingen med Oslo Domkor/Terje Kvam et imponerende arbeid. En norsk Matteuspasjon er ikke hverdagskost. Et rent vokalverk med latinsk tekst på 90 minutter kan jeg heller ikke i farten huske at vi har hatt maken til i vår musikkhistorie. Når innspillingen samtidig er signert Terje Kvam, Oslo Domkor og fremtredende norske og engelske solister, står vi overfor noe som ligner en begivenhet. Personene bak dette store prosjektet er forfatteren Willy Abildsnes og komponisten Trond Kverno. Terje Kvam og Oslo Domkor bekrefter nok en gang at de er i stand til å oppnå bemerkelsesverdige resultater. Innspillingen gløder av intensitet i korpartiene, og den imponerende rekken av solister på samtlige poster gjør dette til et solid kunstnerisk dokument. Kvernos Matteuspasjon er uten sammenligning det mest krevende verk i nyere norsk kirkemusikk rent kunstnerisk, og med den foreliggende innspilling - et meget vellykket sådant.
Geir Johnson - Aftenposten, 03.01.1997
LES HELE ARTIKKELEN

KONSERT: «Dichertliebe og Schwanengesang» i Universitetets Aula, Oslo
Njål Sparbo & Einar Steen-Nøkleberg
Musikalsk svennestykke
Njål Sparbo tar oppgavene på alvor. Hans tolkninger er preget av en sterk vilje til å lære, forstå og formidle. Det er befriende å lytte til ham fordi han har overbevisningens glød i sin kunst, og han er villig til å gi av et helt hjerte.
Idar Karevold, Aftenposten, 15.11.1996
LES HELE ARTIKKELEN

KONSERT: Nielsens «Te Deum» i Nidarosdomen i Trondheim
Høydepunkt i Nielsenfeiringen
Nielsens "Te Deum" fra 1946 må være et av høydepunktene i hans produksjon i det hele tatt. I hvert fall greide Nidarosdomens to kor og sammensatt orkester å gjøre dette til en av de store høydepunktene i Nielsen-feiringen dette året da de oppførte det i Nidarosdomen i går kveld ... Det var ikke rart at Nidarosdomen var så godt besøkt som den var. For fremføringen var en nytelse fra ende til annen. For solistene var ingen hvem som helst. Med Njål Sparbo som vikarierende bass fikk oppføringen et løft som kunne høres. For også bassklangen behersker han ...
Hroar Klempe, Adresseavisa, 04.11.1996
LES HELE ARTIKKELEN

KONSERT: «Romanseaften» i Bibliotekets Aula i Fredrikstad
Njål Sparbo & Einar Steen-Nøkleberg
Rørende Romanser
De som gikk glipp av Njål Sparbos romansematiné i Bibliotekets aula på søndag kan gråte av gremmelse!
Marte-Kari Melkerud, Fredrikstad, 21.10.1996
LES HELE ARTIKKELEN

PLATE: Franz Schuberts «Winterreise», Quattro, QCD 9306
Njål Sparbo & Einar Steen-Nøkleberg
Schuberts Winterreise - i norsk interessant innspilling
Nylig utkom Njål Sparbos versjon, et på mange måter imponerende arbeid. Sparbo er antagelig det nærmeste man kan komme en "self made man" i norsk sangermiljø. Vennlig og uforferdet skaper han sitt eget løp, med et repertoar innen både klassisk og nyere musikk, og i alle genre. Sparbo er meget aktiv både i konsertsalen og på plate. Så også med "Winterreise", som vel er hans beste innspilling til dato. Men Sparbo ikke bare synger, han editerer tekstgrunnlaget, skriver platens booklet, og tar seg like godt av plateproduksjonen samtidig. I de fleste sammenhenger ville arbeidet falt igjennom på ett av disse punktene, men Sparbo kommer stort sett helskinnet gjennom prosessen. Bare det avtvinger respekt. Ett ord til slutt om platecoveret, som er et lite under i seg selv. Guri Dahls reseptive foto som fanger inn følelsen av vinter gir platen en spesiell og vakker innpakning og angir den frosne kulturen som Schuberts verk gjenskaper og formidler med slik nerve. André Bjerke har forøvrig gjengitt den fint i sin oversettelse av Wilhelm Müllers dikt, en oversettelse som Sparbo er våken nok til å inkludere i tekstheftet.
Geir Johnson - Aftenposten, 31.07.1996
LES HELE ARTIKKELEN

PLATE: Franz Schuberts «Winterreise», Quattro, QCD 9306
Njål Sparbo & Einar Steen-Nøkleberg
Njål Sparbos «Winterreise» en begivenhet
...  innenfor tolkningen av Lieder her i landet, og den burde også kunne vekke oppmerksomhet utenfor Norges grenser ... en fullbåren og sterk tolkning ... som virkelig «plasserer seg» blant de tilgjengelige moderne innspillinger av verket ... en genialt presis skildring av ekstreme mentale tilstander, på grensen til galskap; et uttrykk for eksistensiell håpløshet ... alt dette finnes i Sparbos og Steen-Nøklebergs tolkning. En av Sparbos fremste kvaliteter er en helt eksemplarisk, laserskarp diksjon - han formidler alle verbale valører i Wilhelm Müllers tekst. Men han glemmer likevel aldri å synge den. Jeg gjentar: En begivenhet. Varmt anbefalt!
Harald Kolstad, Arbeiderbladet, 30.04.1996
LES HELE ARTIKKELEN

KONSERT: Franz Schuberts «Winterreise» i Festiviteten i Kristiansand
Njål Sparbo & Einar Steen-Nøkleberg
Ærefryktinngydende sangsyklus
Jeg har hatt anledning til å følge Njål Sparbo gjennom mange år, og han har lagt for dagen at han er en ekte seriøs kunstner som har satt seg høye mål. Ett av dem beviste han å ha nådd i går! Det er ikke mange gitt å fremføre "Die Winterreise" i en troverdig, helhetlig og stemmemessig kvalifisert tolkning, men det var det han gjorde. Det var velgjørende å følge Sparbo i både det smertefulle, fortvilte, oppbrakte og i det såre, oppgitt forsonende ... Stemmeklangen er vakker, med fin beherskelse av vibrato, stemmetekniske klangfargeskift og dynamiske moduleringer. Man skal ha fysikken i orden for å synge denne syklusen, 24 store sanger med store krav til pust, vokalføring og meningsfull organisk frasering. Og stemmen bør være "utvokst", "fullvoksen". Njål Sparbo har nådd dette nivået og da blir det mye å glede seg over ...  Men "Die Winterreise" er ikke et verk for en sanger samt akkompagnatør, nei, her har man med to likeverdige partnere å gjøre. Og jeg skulle gjerne høre den pianist som gjør sin del av samarbeidet like bra som Einar Steen-Nøkleberg! Det var tydelig at han nøt den formidable oppgaven, og den var gjennomarbeidet til aller, aller minste detalj ...  Det var Schubert selv som kom til sine venner etter at han hadde komponert "Die Winterreise", og sa at nå hadde han noen "ærefryktinngydende" sanger å presentere for dem. Det hadde de vanskelig for å forstå, men gårsdagens publikum viste åpenbart å sette pris på dem. Og ekstranummeret var intet mindre enn Erlkönig!
Anders B. Faksvåg, Fædrelandsvennen, 1996

PLATE: Franz Schuberts «Winterreise», Quattro QCD 9306
Njål Sparbo & Einar Steen-Nøkleberg
Utrolig spennende fremført!
"...  jo mer man hører på den, jo flere nyanser finner man ... fantastisk god diksjon ... utrolig spennende fremført! Et flott opptak, et praktfullt cover! Dette er virkelig en utgivelse å være stolt av!"
Kjell Hillveg, "På sporet"

PLATE: Franz Schuberts «Winterreise», Quattro QCD 9306
Njål Sparbo & Einar Steen-Nøkleberg
Franz Schubert Winterreise
Det er flukt over Sparbos Winterreise, et skyv og en helhetsforståelse som er sjelden vare her til lands. Sparbo satser høyt og måler seg selv mot de store. Og det har han faktisk grunnlag for, fordi han på sitt beste er krass og utfordrende på en distinkt og spennende måte.
Erling Sandmo, Nye Musikken

PLATE: Franz Schuberts «Winterreise», Quattro QCD 9306
Njål Sparbo & Einar Steen-Nøkleberg
En vinterreise for sommerkvelden
For sanger og pianist er det en stor utfordring å tolke tekstens dramatikk. Her er nok å boltre seg i; og utfordringen ligger - synes jeg - i å dramatisere uten å overdramatisere. Det greier Sparbo og Steen-Nøkleberg med glans. Allerede fra første spor merker en seg det glimrende samspillet. Jeg skulle gjerne trekke frem mange perler fra denne samlingen, men velger heller å si: Lytt til hele!
Brita Skogly Kraglund, Vårt Land, 19.06.1996
LES HELE ARTIKKELEN

PLATE: Franz Schuberts «Winterreise», Quattro QCD 9306
Njål Sparbo & Einar Steen-Nøkleberg
Forbilledlig Sparbo, genial Schubert
... jeg må uten videre gratulere ham med en innspilling som etterlater seg et sug og savn fra øyeblikket den stilner og er slutt. Det er nemlig ikke bare verket som griper lytteren i meg så sterkt, det er like meget Sparbos tokning ... Sparbos tysk er forbilledlig, og med denne platen tar sangeren steget inn på det internasjonale vokalpodiet ...  Winterreise handler om å miste håpet, skriver Sparbo i plateteksten, og motbeviser det klanglig i samme sekund som du får musikken ut av høyttalerene: for her er det vokalkunst som langt fra stiller seg i håpløskøen, og vi som lytter kan bare håpe på mer fra samme kilde, vinter eller ikke.
Espen Mineur Sætre, Morgenbladet, 10.05.1996
LES HELE ARTIKKELEN

OPERA: Mozarts «Tryllefløyten» i Festiviteten i Kristiansund
Operaen i Kristiansund
Mozart-fest
Særlig valget av Njål Sparbo som den feige, men sjarmerende fuglefangeren bidrar til å gjøre Kristiansundoppsetningen av "Tryllefløyten" til en av de bedre i operabyen de senere år. Han leder oss inn i Mozarts fantasi som både beiler til frimurernes symbolikk og har i seg folkeeventyrenes skildring av kampen mellom gode og det onde krefter.
Ann Kristin Frøystad, Romsdals budstikke, 04.05.1996
LES HELE ARTIKKELEN

PLATE : Arne Nordheims «Magic Island» Aurora, ACD 4990
BIT 20 Ensemble. Solister: Siri Torjesen, Njål Sparbo. Dirigent: Ingar Bergby
Dokumentasjon og kommersialisme
Den nye norske musikkens muligheter til å vinne innpass ligger i å bli spilt og repetert. Men en stor del av samtidsmusikken blir oppfattet som engangsmusikk. En dobbelt CD på Aurora med kammermusikk av komponisten Arne Nordheim er kommet på markedet. BIT 20 Ensemble ledet av Ingar Bergby, sopranen Siri Torjesen, barytonen Njål Sparbo og organisten Harald Herresthal har spilt inn musikken. Det første verket med den poetiske tittelen "Magic Island" har gitt navn til platene.
Idar Karevold - Aftenposten, 11.04.1996
LES HELE ARTIKKELEN

KONSERT: «Kammermusikk» i Sparebankens Festsal, Tromsø
Tromsø Symfoniorkester. Solist: Njål Sparbo. Dirigent: Bjarte Engeset
De glade tyveårene
Med musikk hovedsakelig fra de glade 20-årene, før 1929 og før de tyske nazistenes valgseier i 1932, markerte Tromsø Symfoniorkester det nye året i Sparebankens festsal fredag kveld. Under den noe fremmedartete betegnelsen "Music Hall-stil" fremførte ensembelet musikk av engelsk, fransk og norsk herkomst med et strålende musikalsk overskudd. Dirigenten Bjarte Engeset var igjen i sitt rette element, og solisten Njål Sparbo imponerte nok en gang med sitt glimrende stemmemateriale, velegnet også for vårt århundres musikk.
Morten Johan Svendsen, Nordlys, 15.01.1996
LES HELE ARTIKKELEN

KONSERT: G.F. Handels «Messias» i Hamar Domkirke
Dirigent: Ragnar Røgeberg
Domkoret i fremgang
Det var en fryd å følge bass-solist Njål Sparbo gjennom alle hans innslag, fra den jublende arien i samspill med trompeter og i mer' sarte partier. Hans sang kom fra hjertet og den traff tilhørerene. Han er en ener.
Bodvar Lotsberg, Hamar Dagblad, 11.12.1995
LES HELE ARTIKKELEN

KONSERT: Rossinis «Petite Messe Solennelle» i Johanneskirken i Bergen
Dirigent: Stefan Skjöld
Operakomponistens messe
Solistrekken representerte øverste hylle, og var en nytelse fra den første kvartetten i gloriapartiet. Bassen Njål Sparbo utmerket seg spesielt. Han var malm i hele registeret, en varm og stor klang.
Torstein Knudsen, Bergensavisen, 22.11.1995
LES HELE ARTIKKELEN

KONSERT: A. Schönbergs «Ode til Napoleon» i Gunnar Sævigs Sal i Bergen
Autunnale. BIT 20 Ensemble
Bit 20 i storform
Uansett hvilken kjennskap man har til samtidsmusikk basert på den kromatiske skala, er dette verk som går rett inn. Sparbos myndige og kraftfylte resitasjon av Lord Byrons "heltedikt" til Napoleon smeltet elegant sammen med tett og kraftig musikk. Presisjon, fart og styrke preget en fremføring som fortjener store superlativer.
Sigvard C. Lepsøe Bergens Tidende, 03.11.1995
LES HELE ARTIKKELEN

KONSERT: Franz Schuberts «Die schöne Mülleri» i Hedmarksmuseets aula i Hamar
Njål Sparbo & Einar Steen-Nøkleberg
Skjønn Müllerin
Fortelleren krever sin utøver både på det musikalske og følelsesmessig menneskelige plan. Men Njål Sparbo har alle elementer for begge deler i seg. Det er bemerkelsesverdig hvordan en så stor opera- og oratorietolker kan gjøre teksten i "Müllerin" så enkel og folkelig, med distinkt og lesbar uttale av hver eneste stavelse, ved siden av å tolke det musikalske innholdet så enkelt og likevel så gripende vakkert.
Moss Undseth, Hamar Arbeiderblad, 25.09.1995
LES HELE ARTIKKELEN

OPERA: Kjell Habbestads «Hans Egedes natt» i Kulturhuset i Harstad
Urfremføring. Festspillene i Nord-Norge. Dirigent: Terje Mikkelsen
Opera-eventyr i Harstad
... Kjell Habbestads kammeropera "Hans Egedes natt" med tekst av Paal-Helge Haugen ... Njål Sparbo som Hans Egede er en sensasjon. Han bærer hele forestillingen på sine talentfulle skuldre. Sjelden eller aldri har jeg sett en sanger med en slik overbevisende balanse mellom sceniske og musikalske ferdigheter.
Eyvind Solås, Dagbladet, 01.07.1995
LES HELE ARTIKKELEN

OPERA: Kjell Habbestads «Hans Egedes natt» i Kulturhuset i Harstad
Urfremføring. Festspillene i Nord-Norge. Dirigent: Terje Mikkelsen
Hans Egedes natt - en kulturpolitisk seier
Njål Sparbo gjorde en bærende og strålende innsats i tittelrollen som Hans Egede.
Morten Johan Svendsen, Nordlys, 02.06.1995
LES HELE ARTIKKELEN

KONSERT: Hugo Wolfs «Italienisches Liederbuch» i Universitetets Aula i Oslo
Siri Torjesen, Njål Sparbo & Einar Steen-Nøkleberg
Italienske miniatyrer
Det kan klinge storslått av Hugo Wolfs italienske miniatyrer ... Da skjønner du hvorfor Lied-sykluser så sjeldent fremføres i sin helhet, fordi du får nærkontakt med hvor stort register de krever av utøverne for å løftes ut av gjentakelsens og monotoniens velkjente baner. I så måte var det bemerkelsesverdig hvor distinkt hver især av sangene fikk klinge ut, som glimtet av et følelsesutbrudd, eller foldet ut som en hel fortelling i lite format. Uforbeholdent tok de musikken i besittelse, og minnet oss om at de begge for tida rår over stemmer som klinger vakrere og rikere enn de fleste andre i deres generasjon. Slik derv de temeperaturen i været inderveis. Ikke gjennom dramatikk av ulikt slag, men rett og slett i kraft av den varme løden i vokalklangen. Da blir Hugo Wolf uimotståelig, som et mangefasttert blikk inn i livets og kjærlighetens forunderlige verden.
Ståle Wikshåland, Dagbladet, 03.03.1995
LES HELE ARTIKKELEN

KONSERT: Hugo Wolfs «Italienisches Liederbuch» i Harmonien i Drammen
Siri Torjesen, Njål Sparbo & Einar Steen-Nøkleberg
En storslagen musikkbegivenhet
... fremført med en innlevelse og fargerik prakt som meislet ut hver av sangenes karakteristikk og hvor de laget en forestilling med frodige og stormfulle kjærlighetsytringer blandet med humor, underfundighet og skjønnhet.
Terje Fredriksen, Fremtiden, 02.03.1995
LES HELE ARTIKKELEN

KONSERT: Hugo Wolfs «Italienisches Liederbuch» i Musikkens Hus i Kristiansand
Siri Torjesen, Njål Sparbo & Einar Steen-Nøkleberg
Kjærlighet på italiensk
... i Italiensisches Liederbuch går poesi og musikk kongenialt opp i en høyere enhet. Disse 46 miniatyrene fremtrer som nærmest rene utbrudd av transeaktig skaperpotens hvor ordet og musikken integreres som bare et geni kan gjøre det. Det er ikke noe lite løft å påta seg å formidle disse sangene ... stødige som fjell i alt tekstlig, rytmisk og intervallmessig spilte de opp med troverdige, medrivende tolkninger av de mest hengivne, bitre, spottende, humoristiske, bisarre osv. musikkpoesier på italiensk kjærlighetslivs grunn. Helt topp!
Anders Faksvåg, Fædrelandsvennen, 27.02.1995
LES HELE ARTIKKELEN

OPERA: W.A. Mozarts «Tryllefløyten» i Danseteateret i Bergen
Opera Vest, BIT 20 Ensemble. Dirigent: Ingar Bergby
Tryllefløyte på sparebluss
Det var uten tvil Njål Sparbo som Papageno som berget forestillingen. Lett og naturlig beveget han seg rundt i scenelandskapet, og kontakten med store og små blandt pubikum var upåklagelig. Også musiklalsk var Papageno i særklasse, han hadde musikalsk overskudd og en ledig syngemåte med sikker intonasjon og lett forståelig tekst.
Knut Helbekkmo, Bergens Tidende, 27.12.1994
LES HELE ARTIKKELEN

OPERA: W.A. Mozarts «Tryllefløyten» i Danseteateret i Bergen
Opera Vest, BIT 20 Ensemble, Dirigent: Ingar Bergby
Traff ikke blink
For eksempel var møtet mellom Papageno og Papagena ustryrtelig morsomt. I det hele var Njål Sparbos Papagenoskikkelse kveldens beste prestasjon ...
Tore Lund, Bergens Arbeiderblad, 27.12.1994
LES HELE ARTIKKELEN

KONSERT: Franz Schuberts «Winterreise» i Universitetets aula i Oslo
Njål Sparbo & Einar Steen-Nøkleberg
Vakker Winterreise
Det blir stadig klarere at vi i den unge bass-barytonen Njål Sparbo har fått en lied-sanger av sjelden kvalitet. I Aulaen onsdag begeistret han et lydhørt og (o glede!) relativt tallrikt publikum med sin uklanderlig musikalske, dyptfølte tolkning av Schuberts geniale sangsyklus «Die Winterreise», over dikt av Wilhelm Müller Ö For en ung lied-sanger er «Die Winterreise» omtrent det «Hamlet» er for en ung skuespiller: Selve UTFORDRINGEN. Sparbo besto prøven med glans.
Universitetets Aula i Oslo Stemmen, som er svært klar og behagelig i klangen, spenner fra et fritt og bærende høyt barytonregister til margfulle, velplasserte bass-toner, og den kompenserer i uanstrengt velklang, renhet og sikker intonasjon for det den i mellomregistret ennå måtte mangle av klangdybde og et rikere spill av klangfarger. Foredraget er naturlig ekspressivt, fritt for affektasjon og påklistrede effekter (Sparbo har mot til å gå imot vår tids tendens til «over-nyansering» innenfor lied-tolkningen, til å være enkel og rettfram når det er riktig å være det). Jeg kan ikke lenger få øye på noe virkelig svakt punkt i hans utrustning som lied-sanger; det som nå ligger foran ham er utfypning av tolkningene, og en berikelse av det midtre registerets ennå noe begrensede «fragespekter». Sparbos bass-baryton har en utpreget ung klang; dette kom ham til gode i de tidlige sangene i syklusen, hvor ung og impulsiv kjærlighetssorg dominerer (mange bass barytoner, selv blant de største, virker for modne og «godt voksne» i sin stemme-karakter for disse første sangene). Men stemmen ble ikke for lettvektig når dette «anekdotiske» aspektet kommer i bakgrunnen for jeg-personens indre strid med ensomhet, fremmedfølelse, dødslengsel og dødsangst. Sparbo behersket hele registret av følelser i verket. Og den avsluttende «Der Leiermann», hvor syklusen toner ut i en isnende visjon av absolutt nød uten håp, hadde en dybde jeg ikke hadde ventet hos Sparbo på dette stadium av hans karriere.
Harald Kolstad, Arbeiderbladet, 21.10.1994
LES HELE ARTIKKELEN

KONSERT: Franz Schuberts «Winterreise» i Hedmarksmuseets Aula i Hamar
Njål Sparbo & Einar Steen-Nøkleberg
Gripende Winterreise
I ett strekk, uten pause, framførte de to mestrene på hvert sitt område, hele sangsyklusen på 24 sanger sammenhengende. Alle de instrumentale detaljene blir tydelige og levende under Einar Steen-Nøklebergs hånd ved klaveret. Men enda mer gripende er Njål Sparbos totale innlevelse i stoffet, både gjennom musikken og fortellingen. Han mestrer like godt et finslepet pianissimo, som han fyller fortepartiene med fullkommen tyngde. Hans diksjon er nesten unik, og det tekstlige forløp - slik han tolker det, blir en uavbrutt kontakt mellom utøver og tilhører.
Moss Undseth, Hamar Arbeiderblad

KONSERT: A. Schönberg «Ode til Napoleon» i Den Gamle Logen i Oslo
Det norske kammerorkester
Schönberg mot tyrannene
Den Gamle Logen i Oslo Schönberg understreket ... at ettersom musikken i verket "ustanselig beskriver, understreker og illustrerer" innholdet i Byrons tekst, må den metriske og rytmiske koordinasjonen mellom resitatoren og musikerne være så eksakt og tett som mulig. Derfor "trenger verket en sanger med en svært sikker musikalsk sans". Det hørtes det ut til at det fikk i barytonen Njål Sparbo, som skilte seg med ære fra sin krevende oppgave.
Harald Kolstad, Arbeiderbladet, 29.09.1994
LES HELE ARTIKKELEN

KONSERT: A. Schönberg «Ode til Napoleon» i Den Gamle Logen i Oslo
Det norske kammerorkester
Skjønt av kammerorkesteret
I Schönbergs verk spilte en kvartett fra Kammerorkesteret (med Atle Sponberg, Per Kristian Skalstad, Henninge Båtnes og Bjørg Værnes) sammen med pianisten Einar Henning Smebye og barytonen Njål Sparbo. Dette ble nok en topp fremførelse, en levende musisering som formidlet Schönbergs angst, fortvilelse og sinne over den umenneskelige krigen og diktatorens maktsyke. Man kunne føle at publikum var grepet av verket og den fremragende tolkningen.
A.O. Vollsens, Aftenposten, 29.09.1994
LES HELE ARTIKKELEN

KONSERT: Magne Amdahl «En Hamsun konsert» i Sentralskolens Aula, Hamarøy
Urfremføring. Hamsundagene
Krevende konsert
Tirsdag kveld presenterte komponist Magne Amdahl sin nyskrevne musikk til "Det Vilde Kor" for et voksent publikum i Sentralskolens aula. Både musikken og Hamsuns tekster må sies å stille krav til mottakerne. Med seg på scenen hadde Amdahl cellisten Aage Kvalbein, bass-barytonen Njål Sparbo og skuespillerne Henny Moan og Arne Thomas Olsen. Konserten var bygd opp nokså skjematisk, med annenhver tonesetting sunget og resitert av Sparbo og Moan. Begge gjorde en fabelaktig innsats, Sparbo med sin mørke, kraftige stemme, Moan med sin innlevelse og sterke uttrykk. Lydbildet var hel-akustisk og åpent, med god balanse mellom tekst og musikk. Jeg satt bakkerst i salen og hørte hvert ord fra scenen.
Knut Folkestad, Nordlandsposten, 12.08.1994

OPERA: Rossini «Barberen i Sevilla» i Grieghallen i Bergen
Festspillene i Bergen. Dirigent: Alberto Zedda
Festspill-halloi med Rossini
Gioacchino Rossinis "Barberen i Sevilla" har ingen referanser til livets alvor. Det er en opera i buffa-tradisjonen der intrigen har en snev av sannhet i seg, men ikke nok til at det er noen som helst grunn til å ta på alvor det som foregår. Det er blott til lyst, og det skal være det.
Grieghallen i Bergen Teatermannen Dario Fo har tatt Rossinis morsomme opera og gjort den til en farse. Til tider er den ellevill. Rossinis musikk er på plass, likeledes konvensjonene som ble lagt inn i det som skulle presenteres på en scene på begynnelsen av 1800-tallet - den påtatte høytideligheten, den mellommenneskelige tonen, holdningen i forhold til medspillere og meget annet. Alt dette finnes i Dario Fos versjon av den gamle historien. Stjernelag. Forestillingen hadde première i Amsterdam i 1987, og selve oppsetningen i Bergen var Arturo Corso ansvarlig for. Det var et internasjonalt stjernelag som var solister, Hong Chen Li som Almaviva, Enrico Fissore som Bartolo, Hadar Halevi som Rosina, Vassily Gerello som Figaro - og han var svært god - og Harry Peeters som Basilio. I dette selskapet var det gledelig at også Bodil Arnesen som Berta og Njål Sparbo som Fiorello kom godt fra sine oppgaver. De var de eneste norske på solistplass. I tillegg var det en gruppe mimere som egentlig spilte ut sitt bevegelsesritual som et kontrapunkt eller et akkompagnement til det som ble sagt og gjort av solistene. De sørget for en akrobatikk som i sin mangfoldighet og med sitt presisjonsnivå er en sjeldenhet i en operaproduksjon. Høyt nivå. Bergen Filharmoniske Orkester ledet av Alberto Zedda leverte en solid innsats i orkestergraven. En Dario Fo-produksjon er spesiell og hører med ved et festspill. Her var det internasjonale og det nasjonale i skjønn forening og på et høyt nivå.
Idar Karevold - Aftenposten, 27.05.1994
LES HELE ARTIKKELEN

PLATE: «Cantio», Quattro QCD 9303
Vokalkvartetten Quattro Stagioni
Sterk kvartett med mannskorsanger
Quattro Stagioni med norske sanger. Krevende repertoar og imponerende tolkninger. Mannskvartetten Quattro Stagioni som består av kontratenoren Carl Høgset, tenorene Scott B. Campbell og Arild Rønsen, og barytonen Njål Sparbo er kommet med en innspilling med norske sanger på platemerket "Quattro". Det er repertoar fra vårt århundre som er lydfestet, og sangene er vidt forskjellige hva angår tonespråk, form og innhold. En mannskvartett besitter i prinsippet omfanget til et mannskor. Det innebærer at den kan fremføre mannskorets sanger uten å gå på akkord med notebildet. På den andre siden har ikke en mannskvartett de samme uttrykksmulighetene som et mannskor med mange medlemmer. Det dynamiske omfanget, farverikdommene og bredden i klangapparatet blir større i et mannskor. Nå må det sies at Quattro Stagioni kompenserer noe av det som blir borte i klangvolum og farvelegging med en imponerende kontroll over kvartettmedlemmenes ydelser. Det som ofte kan være et problem i større grupper, nemlig homogeniteten og treffsikkerheten når stemmene beveger seg mot ytterpunktene, sliter denne gruppen ikke med. De har en presisjon som må tilskrives den profesjonelle rutinen hos medlemmene. Derfor blir den delen av innspillingen som omfatter sanger av Sparre Olsen, Ludvig Irgens Jensen, Fartein Valen, Klaus Egge med flere vel verd å lytte til. Et så vidt omfattende og krevende verk som David Monrad Johansens "Draumkvædet" faller fint inn i det musikalske bildet. Det er imidlertid i de tre verkene som er særlig skrevet for Quattro Stagioni at gruppen får vist hva som er deres egentlige styrke. De utfolder en imponerende fleksibilitet i Bjørn Kruses "Dove la luce" og i Knut Nystedts "The Conch". I Lasse Thoresens "Cantio PM CL" er det stor spennvidde, og Quattro Stagioni mestrer utfordringene til fulle.
Idar Karevold - Aftenposten, 21.04.1994
LES HELE ARTIKKELEN

KONSERT: «Norske og Svenske Romanser» i Oslo Konserthus, lille sal
Fanfare
Vellykket romanseaften
Sopranen Toril Carlsen, fløytisten Tom Ottar Andreassen, barytonen Njål Sparbo og pianisten Tore Dingstad i Konserthusets Lille sal tirsdag. En fin konsertopplevelse med verker som er blitt borte fra konsertprogrammene i de siste årene. Konserten tirsdag var viet norske og svenske romanser og en sonate for fløyte solo av Finn Mortensen. I løpet av ganske få år er de tradisjonelle romanseaftenene nærmest blitt borte fra konsertplakatene. Noen finnes, men helst i forbindelse med utenlandske gjestespill, og da er det ikke plass for det nordiske repertoaret. I hvert fall blir ikke sanger av norske Halfdan Kjerulf, Ludvig Irgens-Jensen og Eyvind Alnæs fremført, og vel heller ikke sanger av svenske Wilhelm Peterson-Berger, August Söderman, Wilhelm Stenhammar og Hugo Alfven. Det var disse komponistene som var representert på programmet i Lille sal tirsdag. Sopranen Toril Carlsen fremførte de norske verkene, og barytonen Njål Sparbo sang de svenske. Programmet ga en forståelse av den felles tradisjonen som finnes i den nordiske romansekunsten. Begge sangsolistene hadde nærhet til stoffet, og sammen med Tore Dingstad, som var en svært påpasselig medspiller ved klaveret, skapte de en romanseaften med en intim og personlig atmosfære. Publikum bør bli oppmerksomme på disse konsertene. De gir opplevelser som er verd å ta med på veien videre.
Idar Karevold - Aftenposten, 20.04.1994
LES HELE ARTIKKELEN

KONSERT: Griegs «Peer Gynt» i Oslo Konserthus
Oslo Filharmoniske Orkester, kor og solister
Ibsens og Griegs Peer - med fin konsertoppførelse
Forscenen var delt mellom Ibsen og Grieg. Til venstre hadde vi hovedpersonene som skuespillere (Kim Haugen som Peer, Wenche Foss, Knut Wigert og Gisken Armand) . Til høyre hadde vi dramaets personer som sangere (Solveig Kringlebotn, Trine Øien, Per Vollestad, Njål Sparbo og Knut Jørgen Moe) . Rundt dem hadde vi hele det store orkesteret og Filharmoniens kammerkor (instruktør Stefan Skøld) som bindeleddet mellom den rene teksten og den rene musikken. Og i midten sto den japanske dirigenten Hiroshi Wakasugi som en klippe. Vi har sett hvor høyt japanerne setter Grieg, men her fikk vi også oppleve hvordan en innsiktsfull og dyktig dirigent skaper syntesen mellom Ibsen og Grieg, gir oss mer enn det vi opplever i suitene eller i teaterstykket. Alle prestasjonene var på et høyt nivå, stemningen i salen var stor, publikum ville nesten ikke slippe aktørene fra scenen.
Arvid O. Vollsnes - Aftenposten, 04.03.1994
LES HELE ARTIKKELEN

KONSERT: «Russisk Aften» i Universitetets Aula i Oslo
Njål Sparbo & Einar Henning Smebye
En ekte sangkunstner
... mine forventninger ble såvisst ikke skuffet. Konserten viste klart at dette repertoaret er hans. Og at Sparbo nå er en av våre aller fremste, mest allsidig begavede sangere ... triumferende, fritt, sterkt og vakkert ... gjennomsolid musikalsk, kunstnerisk gjennomtenkt og gjennomført ...
Harald Kolstad, Arbeiderbladet, 02.12.1993
LES HELE ARTIKKELEN

KONSERT: «Russisk Aften» i Haakonshallen i Bergen
Njål Sparbo & Einar Henning Smebye
Russlands sjel
For en fin og kresen kunstner han er, Njål Sparbo! Og så generøs! ... Et rent russisk programvalg vitner om artistisk overblikk og imponerende vilje til helhetlig satsning ... Hans personlige fremtreden er like stilsikker som hans musikalitet. Dette er en artist vi bør kunne vente oss mye av.
Reidar Storaas, Bergens Tidende, 05.11.1993
LES HELE ARTIKKELEN

PLATE: «Songs» Quattro QCD 9301
Njål Sparbo & Einar Steen-Nøkleberg
Stor romansekunst
... det er noe av det store ved Sparbos tolkninger, at tekstene blir akkurat så vesentlige som de bør være. Klangbildet blir ikke bare vakkert, men oppleves som så inderlig relevant.
Fædrelandsvennen, 04.11.1993
LES HELE ARTIKKELEN

KONSERT: «Russisk Aften» i Bibliotekets Aula i Fredrikstad
Njål Sparbo & Einar Henning Smebye
Njål Sparbo trollbandt publikum
Det ble en aften fylt av lidenskapelig russisk musikk, og med en bass-baryton som kanskje kan betegnes som en av Norges beste for tiden. Sparbo har en fantastisk stemme og en glimrende mimikk som gjør stoffet svært levende ...
Dag Gjærum, Østlandsposten, 01.11.1993
LES HELE ARTIKKELEN

PLATE: «Songs» Quattro QCD 9301
Njål Sparbo & Einar Steen-Nøkleberg
Romansesanger med ny CD-plate
En usedvanlig selvgjort plate er det bassbarytonen Njål Sparbo nettopp har sendt fra seg. Alt har han gjort selv: Valgt repertoar fra Grieg og Schuberts sanger, fremført det sammen med pianisten Einar Steen- Nøkleberg, vært produsent, klippet, tatt ansvar for lanseringen. Selvfølgelig på eget plateselskap. For Sparbo trives utmerket som bohem på scenen, i Puccinis opera. Men ikke i sitt eget liv. At den kunstneriske prestasjon ikke nødvendigvis blir dårligere om kunstneren er i stand til å organisere sitt liv på en ryddig måte, det tyder kritikkene på som 29 år gamle Sparbo har samlet seg i sin nokså korte karriére. Tross sitt sagaklingende fornavn er han halvt tysk. Både morsmål og farsmål er representert på hans første plate.
- Det ble Grieg. Men ikke fordi det er Griegår, men fordi hans sanger står meg så nær. Og Schubert. Jeg vet at forferdelig mange har sunget dem inn på plate før meg. Men jeg føler at de også er "mine" sanger. Både fordi jeg har arbeidet med dem over så lang tid at de er modnet i meg, og fordi de drøfter problemstillinger som engasjerer meg. Jeg er veldig opptatt av å få livet til å henge sammen. Finne måter å belyse de forskjellige konfliktområder i mitt liv. Det er de store livsspørsmål, som dødsdrift, lengsel og kjærlighet dikterne og dermed komponisten strever med i disse sangene, sier Sparbo.
Ragnhild Plesner - Aftenposten, 12.10.1993
LES HELE ARTIKKELEN

PLATE: «Songs» Quattro QCD 9301
Njål Sparbo & Einar Steen-Nøkleberg
Vakker sang
Stort register, vakker sang. Slik føler jeg trang til å oppsummere inntrykkene etter å ha lyttet meg gjennom bass-barytonen Njål Sparbos nys CD. Melodiene flyter lett, stemmen hans er behagelig å lytte på, intonasjonen er perfekt. Tekstuttalen er tydelig, uten overdrivelse. Slik er den med på å understreke det enkle, ekte i disse sangene. I Schubert-sangene lar jeg meg først og fremst imponere over samspillet mellom Sparbo og Einar Steen-Nøklebergs perfekte klaverspill. Han er langt mer enn en akkompagnatør. De to aktørene musiserer og gir av sitt overskudd. Det smitter.
Brita Skogly Kraglund, Vårt Land, 7.10.1993
LES HELE ARTIKKELEN

PLATE: «Songs» Quattro QCD 9301
Njål Sparbo & Einar Steen-Nøkleberg
Fin platedebut
Dette er hans solo-debut og den er vellykket. Sparbos stemme har et behagelig timbre, hans musikalitet er åpenbar, intinasjonen lytefri. Og hans diksjon er direkte imponerende - like krystallkalar på tysk som på norsk.
Harald Kolstad, Arbeiderbladet, 4.10.1993
LES HELE ARTIKKELEN

KONSERT i Oslo Domkirke
Uferdig korklang
Oslo Domkor ledet av Terje Kvam og med barytonen Njål Sparbo som solist i Domkirken onsdag.
At det er Griegjubileum har vel ingen kunnet unngå å legge merke til. Oslo Domkor har holdt en relativt lav konsertprofil i de siste årene. Når de nå kom frem igjen, var det delvis med nytt mannskap. Koret hadde flotte ressurser, og Terje Kvam vil nok vite å utnytte dem. Ennå var korklangen noe uferdig. I "Fire salmer", der Njål Sparbo var en ypperlig solist, viste koret en fin ensembledisiplin som ga et langt bedre inntrykk. Flere detaljer i frasebehandling og dynamikk var innarbeidet på en måte som lovet godt for den videre utviklingen av koret.
Idar Karevold - Aftenposten, 30.09.1993
LES HELE ARTIKKELEN

KONSERT: «Romanseaften» i Riddersalen i Koldinghus, Danmark
Scandinavian Festival of Music. Njål Sparbo & Einar Henning Smebye
Mesterlig norsk sangaften
Scandinavian Festival of Music afholdt sin femte konsert i rækken, der afsluttedes søndag. Den norske basbaryton sang romancer og lieder med landsmannen Einar Henning Smebye, og det blev en mesterlig sangaften i selskab med Grieg, Schubert og Tsjajkovskij.
Jens-Jørgen Hedeskov, Folkebladet Sydjylland, 02.09.1993
LES HELE ARTIKKELEN

KONSERT: «Romanseaften» i Riddersalen i Koldinghus, Danmark
Scandinavian Festival of Music. Njål Sparbo & Einar Henning Smebye
Stort Sangtalent
Han former sine fraser smukt, med flot rummelig klang, og der er sjæl i hans foredrag - fint poetisk i Grieg, inderligt i Schubert, hvor han sluttede med en overbevisende Erlkönig, men ikke mindst fængende i de fem afsluttende Tsjajkovskij-sange ...
B.Sørensen, Jydske Vestkysten, 02.09.1993
LES HELE ARTIKKELEN

KONSERT: «Romanseaften» i Riddersalen i Koldinghus, Danmark
Scandinavian Festival of Music. Njål Sparbo & Einar Henning Smebye
Nordiske Glæder
Sparbo har en smuk og naturlig stemme ...
John Cristiansen, Jylland, 02.09.1993
LES HELE ARTIKKELEN

KONSERT: Kjell Habbestads «Ei natt på jorda» i Kristiansand Domkirke
Urfremføring. Kristiansand kirkemusikkfestival
Inntrykksfull lidelsesnatt
Den største oppgaven falt på Njål Sparbo, som fortelleren. I velformede resitativer presenterte han hovedtyngden av teksten, - litt av en utholdenhetsprøve for en baryton, - med krystallklar diksjon og åpenbar formidlingsevne. Dessuten med usedvanlig vakker klang.
Emil Otto Syvertsen, Fædrelandsvennen, 24.04.1993
LES HELE ARTIKKELEN

KONSERT: «Romanseaften» i Harmonien i Drammen
Njål Sparbo & Einar Steen-Nøkleberg
Romansesanger av sjeldent format
Få sangere evner å løfte publikum opp til slike musikalske høyder som barytonsangeren Njål Sparbo gjørde på sin konsert i Harmonien sist torsdag. Sammen med pianisten Einar Steen-Nøkleberg ga han en romanseaften vi sent vil glemme.
Sparbo har en egen evne til å karakterisere enhver stemning, ikke bare i toner, men også igjennom språket med sin tydelige diksjon. Det virker som om han faktisk bruker ordene som et musikalsk uttrykk.
Terje Fredriksen, Fremtiden, 13.03.1993
LES HELE ARTIKKELEN

KONSERT: «Romanseaften» i Bibliotekets Aula i Fredrikstad
Njål Sparbo & Einar Steen-Nøkleberg
Det første møtes sødme - sensasjonelt talent
I en periode før hans sensasjonelle talent blir anerkjent av hele musikkverden, var han her i Fredrikstad og tvang oss til tårer. Opp gjennom generasjonene har Norge hatt svært få mannsstemmer som denne: vakker, egenartet, mektig og fokusert.
Andrew Boyle, Fredrikstad Blad, 08.03.1993
LES HELE ARTIKKELEN

KONSERT: «Romanseaften» i Universitetets Aula i Oslo
Njål Sparbo & Einar Steen-Nøkleberg
Lovende sanger med romanser
Bassbarytonen Njål Sparbo og pianisten Einar Steen-Nøkleberg med romanseprogram i Aulaen tirsdag. En lovende sanger som ble godt fulgt av en erfaren pianist.
Universitetets Aula i Oslo Bassbarytonen Njål Sparbo hadde sin debut for vel ett år siden. I sommer mottok han Musikkens Venners debutantpris, og tirsdag var han fremme med et nytt program i Universitetets Aula. Det er en flott satsning å gå ut med et nytt program like etter en debut, og det viser at Njål Sparbo går inn for sin utøvende karriere. Det har han forutsetninger for. Stemmen er jevn, og han behandler den på en naturlig måte.
Den har volum og omfang til å takle de utfordringene som tilligger stemmetypen. Tekstdeklamasjonen er klar og vidunderlig fri for unødvendige nykker. Programmet var viet sanger av Edvard Grieg og Franz Schubert. Det var en overbevisende programkombinasjon. Griegs personlige, eruptive stil var et godt motstykke til den klassiske balansen i Schuberts sanger. Pianisten Einar Steen-Nøkleberg var medspiller ved klaveret og også en støttespiller. Den erfarne pianisten er en nødvendighet ved fremførelser av romanser.
Idar Karevold - Aftenposten, 02.12.1992
LES HELE ARTIKKELEN

OPERA: Monteverdis «L'Orfeo» i Den Gamle Logen i Oslo
Oslo Sommeropera, Dirigent: Andrew Parrott
Lykketreff med Monteverdi
Men først og fremst var det Njål Sparbos fremstilling av Plutone man merket seg, med farlig demoni elektrifiserte han et øyeblikk scenerommet som fyrsten i skyggenes rike.
Elsbeth Wessel, Morgenbladet, 24.06.1992
LES HELE ARTIKKELEN

OPERA: Monteverdis «L'Orfeo» i Den Gamle Logen i Oslo
Oslo Sommeropera. Dirigent: Andrew Parrott
Vakker L'Orfeo
Oslo sommeroperas første sceniske satsning på tre år ble en stor seier ... Njål Sparbo var en vokalt praktfull og scenisk autoritativ Plutone ...
Harald Kolstad, Arbeiderbladet, 19.06.1992
LES HELE ARTIKKELEN

KONSERT: «Romanseaften» på Troldhaugen i Bergen
Njål Sparbo & Einar Steen-Nøkleberg
Baryton med fremtid
Hans festspillkonsert på Troldhaugen ... ble en helt overbevisende demonstrasjon både av stemmens sjeldne kvalitet og av sangerens autentiske kunstnertemperament. Jeg ble også slått av den usedvanlige musikaliteten i Sparbos diksjon. Ikke bare er diksjonen hans krystall-klar, men Sparbo synger virkelig i og gjennom ordene, språket, slik at det å synge tingene i stedet for å si dem ikke virker som en kunstnerisk konvensjon, men som en høyere form for naturlighet.
Harald Kolstad, Arbeiderbladet, 27.05.1992
LES HELE ARTIKKELEN

KONSERT: Puccinis «La Boheme» i Oslo Konserthus
Trondheim Symfoniorkester. Dirigent: Ole Kristian Ruud
En drøm av en Mimi
Jeg kan i grunnen ikke finne noe særlig å utsette på denne kvelden av pur og ukomplisert opera-glede ... Njål Sparbo var en god Shaunard ...
Harald Kolstad, Arbeiderbladet, 11.05.1992
LES HELE ARTIKKELEN

DEBUTKONSERT: «Romanseaften» i Universitetets aula i Oslo
Njål Sparbo & Einar Steen-Nøkleberg
Løfterik debut
Ved Njål Sparbos Auladebut møtte man en bass-baryton med sjeldne klangkvaliteter - valørrik og margfull især i dybden. Sparbos stemme sto utmerket til Vaughan Williams' frodige "Songs of Travel". Også en Grieg-avdeling ble godt sunget, selv om den ville ha tjent på bedre gjennomført spenning i melodilinjene. Dette er mindre innvendinger mot en debut godt over gjennomsnittet. Det samme gjelder et tidvist savn av primitiv kraft i Mussorgskijs "Dødens sanger og danser" - Sparbo kan med fordel være mer aggressiv og pågående. For øvrig var hans Mussorgskij-tolkning flott levert.Briljant klang. Foreløpig imponerer han mer vokalt enn uttrykksmessig. I et par Hugo Wolf-romanser kunne han ha loddet noe dypere, mens tre yppige fargeglitrende Tsjajkovskij-romanser klang briljant. Sparbo hadde gjemt en krevende Schubert-avdeling til slutt. Her fikk bl.a. "An Sylvia" en til å spisse ører.
Jarle Søraa, VG, 25.11.1991
LES HELE ARTIKKELEN

DEBUTKONSERT: «Romanseaften» i Universitetets aula i Oslo
Njål Sparbo & Einar Steen-Nøkleberg
Begavet sangdebutant i Aulaen
Det var en anseelig skare som kom til Aulaen igår for å overvære bassbarytonen Njål Sparbos debutkonsert. Og de fikk mer enn full valuta for pengene, med tre ekstranummer efter det kraftige og langvarige bifallet og alle blomstene. Sparbo er en sanger som har mye å gi. Han har allerede vært mye benyttet som solist og opptrådte rolig og sikkert og med full kontroll. Stemmen er behagelig og smidig i alle leier, og det finnes ingen generende problemer i overgangen mellom registrene. Han synger rent og vakkert med fin rund klang og har en nesten forbilledlig tekstuttale. Repertoaret var valgt ut nettopp for å vise hans elegante linjeføring, og rent musikalsk var også prestasjonene overbevisende. Det er tydelig at han har et spesielt godt forhold til de romantiske lieder, som nesten fullstendig dominerte programmet (Schubert, Tsjaikovskij, Wolf og Vaughan Williams). Hans tolkning av Grieg var av høy klasse, og han fremførte noen av Musorgskijs "Dødens sanger og danser" med autoritet. Men høydepunktet var likevel to små sanger utenfor det romantiske: Hindemiths "Ehmals" og "Fragment" (tekster av Hölderlin) som nok er utakknemlige å synge, men som han frembar svært følt.
Arvid O. Vollsnes - Aftenposten, 21.11.1991
LES HELE ARTIKKELEN

DEBUTKONSERT: «Romanseaften» i Universitetets aula i Oslo
Njål Sparbo & Einar Steen-Nøkleberg
Skjønnsang som berørte
Bassbarytonen Njål Sparbo ga sin debutkonsert i Universitetets Aula onsdag. Gjennom et variert romanseprogram viste han her en meget kultivert stemmeprakt. Det vil si en stor og varm og glanset stemme, med betydelig lysstyrke i høyden. Ja, i det høye mellomregister klang det særdeles vakkert, noe smalere i dybden. Med andre ord - mer baryton enn bass. Syngemåten var lett og uanstrengt, tolkningen røpet musikalsk innsikt. Teksten stundom noe svakt profilert, til fordel for det klanglige. I selve den musikalske formidlingen ga imidlertid debutanten et mer blandet inntrykk. På sitt beste grep Njål Sparbo dypt inn i sangenes innhold, viljen og evnen til uttrykk var der. Og vi ble alltid berørt av skjønnheten. Men selv i et romanseprogram blir det for en-dimensjonalt. Det tekstlige budskap må gjøres nærværende og nærgående gjennom en merkbar medopplevelse i skapende øyeblikk. Her er det rom for å lodde dypere. Og med Njål Sparbos praktfulle stemme vil resultatet kunne bli oppsiktsvekkende bra. De første sangene av Vaughan Williams var en litt famlende start. I Greig-sangene livnet Njål Sparbo til, og særlig "Langs ei Å" ble nydelig utført. Sangene av Mussorgskij fikk for største delen storhet og dramatikk. Vakkert klang utvalget av Hugo Wolf, mens Hindemith og Tsjajkovskij etterlot et blekere inntrykk. Til slutt Schubert, presentert i all sin skjønnhet.
Arne J. Solhaug, Vårt Land, 22.11.1991
LES HELE ARTIKKELEN

KONSERT: A. Schönberg «Ode til Napoleon» i Den Gamle Logen, Oslo
CIKADA
Frydefulle Schoenberg
Den klassiske musikalske skoleringen er et holdbart fundament for musikalsk komposisjon. Det merkes i arbeidene til de store mestere. En av dem var representert på programmet ved Ultimakonserten i Den gamle Logen onsdag aften, den østerrikskamerikanske komponisten Arnold Schoenberg. Hans Ode to Napoleon Buonaparte, opus 41 inngår i rekken av melodramatiske verker med en fyldig og nøye utarbeidet instrumentalsats og en resitasjon med bestemte musikalske anvisninger. Det er frydefullt å lytte til verket, som vel var å betrakte som modernistisk den gangen det kom, men som i sin form og sitt tonesprog er forbundet med Schoenbergs klassiske skolering. Fremførelsen var ved en strykekvartett fra ensemblet Cikada, en pianist og barytonen Njål Sparbo under ledelse av Christian Eggen. Det var en aktverdig tolkning med fremdrift og musikalsk nerve. Strykekvartetten besto av fiolinistene Henrik og Odd Hannisdal, bratsjisten Marek Konstantynowicz og cellisten Morten Hannisdal, og Kenneth Karlsson var pianist.
Idar Karevold - Aftenposten, 24.10.1991
LES HELE ARTIKKELEN

OPERA: Mozarts «Figaros bryllup» i Frimurerlogen i Trondheim
Trondheim Opera. Dirigent: Roar Leinan
Figaros bryllup - mønstergyldig musikkteater
Som et motstykke til greven og grevinnen med deres kompliserte følelsesliv, er Njål Sparbo og Sigrun Hjalmtysdottir uimotståelige og fulle av sjarm som det ukuelige og lystige brudeparet. Alle de medvirkende gjør en storartet innsats og spiller glimrende teater uten at det såvidt jeg kunne høre går ut over det sanglige.
IdaLou Larsen, Nationen, 05.03.1991
LES HELE ARTIKKELEN

PLATE: «Voices», Quattro QCD 9302
Vokalkvartetten Quattro Stagioni
Tre gamle og en ny
... er det vel verd å legge veien om en norsk vokalkvartett med det unorske navnet Quattro Stagioni. De er kommet med sin debutplate på selskapet Aurora. De fire herrene Carl Høgset, Scott B. Campbell, Pål Rullestad og Njål Sparbo har foreviget sanger og viser fra renessansen og frem til idag. Et overbevisende resultat. Med det store repertoar som er tilgjengelig for en slik besetning, burde gruppen ha fremtiden for seg.
Idar Karevold - Aftenposten, 06.03.1989
LES HELE ARTIKKELEN

KONSERT: J.S. Bachs «Johannespasjonen», Trefoldighetskirken i Oslo
Solister, Grex Vocalis, Oslo Barokkorkester. Dirigent: Carl Høgset
En begivenhet!
Kammerkoret Grex Vocalis under sin dirigent Carl Høgset presenterte igår to påskeorienterte storverk i Trefoldighetkirke, det ene for første gang i Norge. Nykommeren var Alessandro Scarlattis stemningsfulle Johannespasjon fra ca. 1690. Oslo Barokkorkester dannet et solid underlag, med "ekte" barokk oppførelsespraksis, ledet av Knut Johannessen. Det ble alt i alt en uttrykksmettet fremførelse, hvor barytonen Njål Sparbo som Kristus og kontratenoren Anders Eriksson som Pilatus var utmerkede solister.
Morten Gaathaug - Aftenposten, 22.03.1988
LES HELE ARTIKKELEN

PLATE: «Arne Nordheim»
Norsk Musikkproduksjon, Aurora, ARCD 1902
Nordheim med kor
En plate med kormusikk av Arne Nordheim er kommet. Grex Vocalis ledet av Carl Høgset er hovedaktører og en rekke instrumentalister og vokalister er også med.
Arne Nordheim spiller efterhvert på et stort uttrykksregister, og den foreliggende plate demonstrerer at han også formår å utnytte korets klanglige egenskaper. Klarest kommer dette frem i Tres Lamentationes der tekstene er hentet fra profeten Jeremias skrifter. Med en nærmest impresjonistisk teft maler Nordheim ved hjelp av korets klanger visjonene i den gamle seers skrifter. Det er en inspirert behandling av stoffet, der det også fornemmes hengivenhet og oppriktighet i utformingen. Endelig er også verket "Aurora" med på platen, og da i en korversjon som setter store krav til ensemblet. Her har også flere av kormedlemmene sopranen Randi E. Bjerge, alten Kristin Kjølberg og bassen Njål Sparbo - solopartier, og likeledes tenoren Folke Bengtsson, som har utmerket seg ved flere ny musikkfremførelser. Alt i alt en spennende plate som viser nye sider ved Arne Nordheims uttrykksmåte.
Idar Karevold, Aftenposten, 17.12.1986
LES HELE ARTIKKELEN