REVIDERT PROSJEKTBESKRIVELSE (15.2.2010):

Utskriftsversjon:

Å SYNGE PÅ SCENEN - MED EN PSYKOFYSISK TILNÆRMING

Etter 18 år som utøvende sanger ser jeg at faglig fordypning og utforskning av kunstneriske problemstillinger vil være av avgjørende betydning for min videre utvikling som sang- og scenekunstner. Sangkunst fordrer både kunnskap og ferdighet, og en eventuell utvikling involverer både kropp, sjel og sinn. Jeg er derfor overbevist om at en ressursorientert psykofysisk tilnærming er nødvendig. Jeg vil undersøke virkemidler som bidrar til økt selvinnsikt og kroppsbevissthet og til å avdekke funksjonelle blindsoner.

For å oppnå tilfredsstillende kunstneriske resultater vil jeg samarbeide med ekspertise innenfor flere fagfelt, og opprette en ressursgruppe med fagfolk fra ulike profesjonelle miljøer. Ressursgruppen bidrar med tilbakemeldinger og refleksjoner med de innfallsvinkler som deres ulike fag representerer: musikk, tekst, bevegelse, regi, dramaturgi, scenografi, lysdesign og bruk av scenerommet.

Jeg er til knyttet Fakultet for scenekunst ved Kunsthøgskolen i Oslo som omfatter de tre fagområdene teater, dans og opera. Komponist Henrik Hellstenius fra Norges musikkhøgskole og koreograf Anne Grete Eriksen fra Kunsthøgskolen i Oslo har sagt seg villige til å være mine veiledere.

Jeg vil informere om stipendiatprosjektet gjennom mitt fagmiljø og publikasjoner, bl.a. på internett. Prosjektet avsluttes i 2012 med en offentlig fremføring.

Hva er en “psykofysisk tilnærming"?

Norge har en sterk tradisjon innenfor psykomotorisk kroppsterapi som bygger på erkjennelsen av at kropp og sinn utgjør en funksjonell enhet. Psykiater Trygve Braatøy og fysioterapeut Aadel Bülow-Hansen utviklet den psykomotoriske tankegangen i 1940-årene, inspirert av psykoanalytikeren Wilhelm Reich. Den terapeutiske tilnærmingen er individuell og oppmuntrer til en forandringsprosess som gjør pasientene i stand til å oppleve seg selv på nye måter og å overveie endringer i sin livssituasjon. Forandringen baseres på psykomotorisk erkjennelse og fører ofte til at pasientene finner alternative måter å organisere sin kroppsholdning og sine bevegelsesmønstre på, og at livskvaliteten forbedres gjennom en rekke aktive valg.

Denne prosessen har slående likhetstrekk med en utøvende kunstners tilnærming til personlig, faglig og kunstnerisk erkjennelse og utvikling.

For å unngå sammenblanding med det terapeutiske begrepet “psykomotorisk”, benytter jeg begrepet “psykofysisk”, et begrep som også er akseptert og benyttet av teaterregissører som arbeider med Stanislavskijs ideer.

Forskningsprosjekt blir i høy grad prosessorientert

1. Jeg fremfører et utvalg av sanger (ca. 15 minutter)

2. Den tverrfaglige ressursgruppen gir tilbakemeldinger på fremføringen, med ulike betraktninger

3. Jeg bearbeider tilbakemeldingene, leser faglitteratur, oppsøker instruktører, foretar ulike psykofysiske øvelser og forbereder neste fremføring

4. Punktene 1-3 gjentas flere ganger

Problemstilling – kjernespørsmål

Kan en psykofysisk tilnærming til sang på scenen bidra til å vitalisere passive partier og spenne av stive partier i den helheten som består av kropp, psyke, følelsesliv, personlighet, vokalteknikk, selvbevissthet og musikalitet?

Mitt kjernespørsmål testes i tre kunstneriske faser:

1. Hva skal fremføres? Hvordan skal det fremføres? Kan en psykofysisk tilnærming bidra til å frigjøre kreative prosesser og selvstendige valg i planleggingsfasen av en fremføring?

2. Hvordan trenge dypere inn i det kunstneriske materialet under en innstudering? Kan en psykofysisk tilnærming bidra til en dypere og mer nyansert oppfatning av det musikalske, tekstlige, dramaturgiske og regimessige innhold og oppbygning i et verk?

3. Hvordan frigjøre overskudd og nærvær under selve fremføringen? Kan en psykofysisk tilnærming bidra til bedre fremføringer - musikalsk og scenisk?

Arbeidsplan

Fremføringer og ressursgruppemøter

Jeg tar sikte på å lage en kunstnerisk fremføring hvert semester på ca 15 minutter. Deretter har ressursgruppen et møte der fremføringen og kjernespørsmål vedrørende kunstnerisk virksomhet drøftes og reflekteres. Ressursgruppens tilbakemeldinger bearbeides og inkorporeres i forberedelsene til neste fremføring. Hver fremføring innstuderes i samarbeid med en instruktør som kan bidra med sin faglig funderte innfallsvinkel.

Med utgangspunkt i ressursgruppens tilbakemeldinger vil jeg velge repertoar som er egnet til å omsette den psykofysiske tilnærmingen til ulike kunstneriske uttrykk; sanger som det vil være spesielt utfordrende for instruktøren og meg selv å arbeide med frem mot neste fremføring.

Videoopptak av fremføringene og referat fra ressursgruppens tilbakemeldinger vil benyttes både som arbeidsmateriale og som dokumentasjon av stipendiatprosjektet.

Øvelser / forberedelser

I løpet av denne prosessen vil jeg utvilsomt bli konfrontert med en rekke personlige og faglige begrensninger. Jeg har derfor satt av tid og ressurser til å avdekke, erkjenne og bearbeide disse begrensningene.

Ved å arbeide med ulike fysiske øvelser vil jeg kunne forberede og understøtte innstuderingsarbeidet til den kommende fremføring. Jan de Miranda (tidligere ballettdanser på DNO) har sagt seg villig til å samarbeide med meg for å utvikle øvelser som kan tilpasses spesielt for sangere. Han er Master Trainer i Gyrotonic – et treningssystem for å styrke kjernemuskulatur, bevegelighet, åndedrett og balanse. Jeg vil også orientere meg om hvilke øvelser som benyttes innenfor dans-, teater- og operautdanningen, og håper å finne frem til ulike ”helhetsøvelser” som kan testes og tilpasses mitt formål.

For å få maksimalt ut av den kunstneriske utforskningsdelen under innstuderingene, vil det være essensielt at jeg forbereder meg ved å lese relevant litteratur, at jeg deltar på seminarer, oppsøker kunstneriske begivenheter og drøfter aktuelle spørsmål med ulike fagpersoner.

Spesielle hindringer - funksjonelle blindsoner: Hvordan kan de avdekkes?

En funksjonell blindsone defineres som faglige områder man ikke selv er oppmerksom på, og som man derfor heller ikke kan arbeide med. I kunstnerisk sammenheng gjelder dette først og fremst temaer som ikke har blitt tilstrekkelig belyst av utdanningen eller gjennom yrkesutøvelsen - virksomhet som ligger i kryssingspunktet mellom utøverens personlighet og faglige ferdigheter. Å oppdage og arbeide med funksjonelle blindsoner er komplekst, men vil kunne frigjøre viktige uforløste ressurser.

En sanger kan betraktes både som en kunstner, et musikkinstrument og en scenisk aktør der alle deler kan bearbeides og foredles - gjennom hele livet. I god sang uttrykkes ulike tanker, følelser og handlinger på en naturlig måte gjennom stemmen og kroppsspråket, og dette fordrer at sangeren har tilgang til impulser fra grunnleggende menneskelige tilstander, reflekser og instinkter. Ideelt sett skal kunstneriske ideer kunne flyte helt fritt og umiddelbart omsettes til stemmelyd og scenisk virksomhet og utstråling. Funksjonelle blindsoner begrenser denne friheten.

Fysioterapeut, Magister i psykologi, Dr. Philos. Berit Heir Bunkan har utviklet en ressursorientert kroppsundersøkelse: en detaljert metode for kartlegging av kroppsholdning, pust, bevegelighet, muskulatur og kroppsbilde. Denne undersøkelsen er et viktig utgangspunkt for psykomotoriske fysioterapeuters behandlingsstrategi.

Jeg vil gjennomføre denne undersøkelsen hvert år og vurdere i hvilken grad den kan benyttes for å avdekke mine funksjonelle blindsoner og om den dermed kan øke tilfanget av aktive valg i en kunstnerisk sammenheng.

Faglig Kontekst / interaksjon

1. Orientere meg om andres forskningsresultater og lese relevant litteratur

2. Opprette dialog med sangpedagog Susanna Eken i København. Hun har skrevet boka: “Den Menneskelige Stemme” – som beskriver det dynamiske forholdet mellom psyke og soma, mellom arv, miljø og profesjonell bearbeidelse – fra en pedagogs ståsted

3. Opprette dialog med stemmeforsker Johan Sundberg på avdelingen for Tal, musik och hörsel, Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm for og diskutere noen aspekter vedrørende sangteknikk og akustikk

4. Finne frem til psykofysiske øvelser som er spesielt egnet for sangere (bl.a. i samarbeid med Berit Bunkan og Jan de Miranda)

5. Etablere kontakt med kunstnere innenfor tilstøtende fagfelt og stimulere til tverrfaglig dialog (bl.a. gjennom ressursgruppens møter)

6. Informere og diskutere i sangermiljøet. Forsøke å oppnå en større åpenhet blant sangere i forhold til å arbeide med funksjonelle blindsoner (bl.a. ved å skrive innlegg på ”Sangerlista” – en e-postliste for sangere og sangpedagoger som jeg startet i 2006. Sangerlista har i dag 270 brukere fra hele landet)

Kunstnerisk resultat og faglig dokumentasjon

1. Forberede og gjennomføre en rekke kunstneriske fremføringer (ca. 15 min.)

2. Ta videoopptak fra fremføringene og redigere dem på en hensiktsmessig måte

3. Forberede og gjennomføre et møte med ressursgruppen etter hver fremføring

4. Føre referat fra ressursgruppens møter, med egne kommentarer

5. Skrive en kortfattet oppsummering av innstuderingsarbeidet med instruktørene

6. Skrive en kortfattet oppsummering av arbeidet med psykofysiske øvelser

7. Lage en internettside med informasjon om stipendiatprosjektet

8. Undervise, holde seminarer, kurs eller foredrag

9. Skrive en kritisk refleksjon av stipendiatarbeidet

10. Gjennomføre en offentlig fremføring (ca 60 min.) i 2012, med utgangspunkt I prosjektarbeidet